Sånn går no dagan

Dagene går og formen er fortsatt bra, overraskende bra med tanke på at vi snart er halvveis i  november.
5 dager i uka går stort sett med til hest og jeg tenker på hvor heldig jeg er som har råd til å ha egen hest.
Jeg har min egen terapeut rett på utsiden av stuevinduet
Det er så enorme kontraster på hvordan jeg har hatt det tidligere.
I dag ble jeg med 2 andre damer på en ridetur, og jeg koste meg, selv om jeg ikke kjente hun ene som var med.
Nedtrappingen av medisiner går sin gang, jeg tar det sakte og godtar den angsten som kommer pga nedtrappingen, den angsten går nemlig over når jeg går ut til hesten min.
Jeg trodde aldri at jeg kunne få det så bra som jeg har det nå, det vil nok komme humper i veien, men nå har jeg forhåpentligvis noen strategier til å takle de, og jeg har en terapeut som er med meg på veien.
For første gang siden jeg begynte i terapi så merker jeg bedring, så selv om jeg kan grue meg litt til timene, så ødelegger ikke det dagene mine slik tidligere behandling gjorde.