Skrekkblandet fryd

I dag var jeg på en liten ridetur med 2 andre damer, men om turen var liten så ble det en veldig frisk galopp.
Det kiler i magen når hesten virkelig tar av oppover bakken,og det er nesten så man mister litt kontrollen.
Jeg føler litt på samme måte med resten av livet mitt.
Det føles ut som det tar av og noen ganger så føles det ut som det går alt for fort.
Jeg kjenner den samme skrekkblanda fryden som jeg gjør når jeg galopperer med hesten.
Tankene mine har blitt bedre de siste ukene, når jeg tør å galoppere i full fart oppover en bakke, så bør jeg jammen tørre å leve.
Foreløbig så er det hesten som gir meg mening og mestring og jeg bruker den for alt den er verdt.
I uka som har gått så har nedtrapping av medisiner gått utrolig bra, nå bruker jeg ikke noe angstdempende på dagtid, og om en uke så er jeg forhåpentligvis medisinfri.