Så kom november

Så er november kommet en måned jeg hater og frykter, eller gjorde er kanskje riktigere å si.
November i fjor lå jeg stort sett under pleddet.
Jeg så ingen og ingen så meg, de eneste gangene jeg så noen var når jeg dro på butikken og det var det.
November i år tror jeg blir anderledes, den er allerede anderledes på veldig mange måter.

• Jeg har ingen planer eller tanker om og ta livet mitt
• Jeg er mer sosial
• Jeg går i behandling som virker for meg
• Jeg rir igjen på verdens beste hest
• Jeg tar initiativ til å ri sammen med andre 
• Jeg begynner å tørre å synes

Når jeg ser de punktene så blir jeg selv litt målløs for jeg hadde ikke trodd dette bare for 2 måneder siden.
Jeg var så sikker på at jeg skulle velge døden den 24/9, men jeg ga den nye behandleren en ekstra sjanse.
Det og gå med selvmordstanker/planer var forferdelig slitsomt og det tok mye krefter å bare holde ut til datoen kom.
Det og slippe og ha de tankene har frigjort en del krefter som jeg brukte på å overleve, nå kan jeg bruke de til å forsiktig utforske verden slik den kanskje er.
Nei livet er ikke perfekt og det vil det aldri bli verken for meg eller for andre, men det kan bli bedre.
Jeg står i stor takknemlighetsgjeld til de 2 som kom opp på fjellet og foretok "intervensjonen" i sommer.
De menneskene ga av seg selv og brukte mye tid på å finne riktig hjelp til meg, at det var tilfeldigheter som gjorde at jeg kom bort i den behandlingmetoden jeg nå får spiller ingen rolle.
De 2 ga aldri opp og det er jeg glad for.
Nei jeg vet ikke hva november vil bringe av oppturer eller nedturer.
Oktobermåned hadde sine nedturer den også, men jeg lot ikke nedturene slå meg helt i bakken, og jeg reiste meg opp på kne i første omgang og nå står jeg igjen på beina
Jeg står kanskje ikke så stødig som jeg skulle ønske, men jeg står og jeg har et lite håp om at denne novembermåneden kanskje kan bli bedre enn i fjor.
Det skal jo ikke så mye til for at den skal bli bedre, og allerede den 2/11 så har den slått fjorårets med stor margin.