Det er da bare og glemme

Jeg har hørt den noen ganger de siste årene, og jeg skulle ønske at det var bare å glemme og gå videre.
Det mennesket som har sagt dette til meg de siste 3 årene er et menneske jeg både liker og respekterer.
Hun har sikkert også hatt sitt, men det var som voksen.
Jeg vet ikke om det er anderledes med det man opplever som barn/ungdom eller tidlig voksen, om det setter dypere spor.
Jeg har ikke prøvd og forklare for henne, for jeg skjønner at hun ikke vil ha mulighet til og forstå, for henne er det så enkelt, "det er jo bare og legge det bak seg"
Jeg skulle virkelig ønske at jeg hadde den evnen til og bare gå videre. Jeg skulle ønske jeg slapp og gå med en angstklump i magen 24/7 for triggere, som jeg ikke alltid vet hva er.
Det er mye som er likt og som jeg konsekvent unngår,som lukta av sprit, øl osv, de luktene er garanterte triggere.
Noen ganger er det mat, som trigger, for så og gå over igjen og sånn er det stort sett hele tiden, andre ganger vet jeg ikke en gang hva som er triggeren. Det kan være noe jeg leser, spiser, etc.
Det hadde vært så mye enklere hvis det hadde vært de samme tingene hele tiden, for da kunne jeg bare unngått de, og kanskje sluppet en del av den angstklumpen.
Jeg forventer ikke at noen skal forstå, for det kan de ikke siden de selv ikke har vært der.
Det er sånne kommentarer som gjør at jeg føler meg "liten" og "håpløs" selv om de ikke er vondt ment.