fredag 4. mai 2012

Hvor lurt er det og gi bloggadressen sin ut?

Ja det er mitt spørsmål til meg selv i dag, hvor lurt var det og gi den til psykologen?
Vil jeg igjen bli anklaget for å drive med dobbelkommunikasjon.
Jeg ble det nemlig en gang av en psykologspesialist når jeg var innlagt, den eneste måten jeg fikk ut ordene mine på var og skrive.
Jeg endte 3 måneder på skjerm, uten mulighet til og få "sagt" et eneste ord, jeg fikk ikke lov til og skrive et ord.
Det er noen år siden nå, men den sitter hardt igjen.
På en permisjom så satte jeg med ned og skrev et "dikt" Akkurat NÅ. Det diktet ble skrevet i 2007. Det begynner og bli noen år siden, men allikevel sitter den påstanden om dobbelkommunikasjon risset inn i meg.
Hvis det diktet hadde blitt skrevet i dag, så hadde det kanskje vært med andre ting også, og noen hadde vært borte.
Det ble vel skrevet i en slags protest, og kanskje en forklaring på at det jeg skriver er der og da, ikke framtid, men der og da.
Jeg tviler på at den psykolgen jeg har i dag vil beskylde meg for dobbeltkommunikasjon, hun har vel kanskje både sett og hørt noen av delene mine, og jeg har en mistanke om at noen av de har vært ganske så frekke mot henne.
Jeg tror jeg stoler såpass på henne at hvis jeg gir beskjed om at hun ikke får lese mer, så vil hun heller ikke gjøre det.

Akkurat nå

Akkurat nå vil jeg dø
Akkurat nå er jeg alene i huset
Akkurat nå hater jeg henne som fødte meg
Akkurat nå er jeg redd
Akkurat nå trenger jeg trøst
Akkurat nå trenger jeg en hånd å holde i
Akkurat nå tør jeg ikke å holde den
Akkurat nå renner tårene nedover kinnet mitt
Akkurat nå smiler jeg gjennom tårer
Akkurat nå er jeg liten
Akkurat er jeg skamfull
Akkurat vil jeg dø
Akkurat nå skriker stemmene i hodet mitt
Akkurat nå vil hun skade meg
Akkurat nå er kroppen full av risp
Akkurat nå river angsten meg i stykker
Akkurat nå vil jeg reise til stedet mitt
Akkurat nå vil jeg dø
Akkurat nå hater jeg meg selv
Akkurat nå hater jeg valgene jeg tok
Akkurat nå skammer jeg meg over valgene jeg tok
Akkurat nå vil jeg dø
Akkurat nå står solen opp
Akkurat nå er det stille i hodet mitt
akkurat nå tennes det et håp i meg
Akkurat nå døde håpet i meg
Akkurat nå vil jeg dø
Akkurat nå er jeg sint på hva de gjorde mot meg
Akkurat nå hater jeg de
Akkurat nå er jeg redd for dem
Akkurat nå er jeg redd for deg
Akkurat nå er jeg redd for meg selv
Akkurat nå er jeg sint på meg selv
Akkurat nå vil jeg dø
Akkurat nå aviser jeg deg
Akkurat nå kan jeg ikke si ja
Akkurat nå kan jeg bare si nei
Akkurat nå vil jeg bare gjemme meg
Akkurat nå vil jeg dø

Skrevet  2007 på en permisjon fra psyk

Kommer jeg til og begrense meg nå som jeg vet at hun har adressen? Jeg tviler på det, hun velger selv om hun vil lese.
Men hvorfor i all verden skal jeg skrive blogg?, kunne jeg ikke fortsatt med å skrive på forumet eller i en vanlig dagbok.
På forumet er det strenge regler for hva man kan skrive noe det skal og bør være men hvorfor blogge? Jeg følte vel for et sted som bare var mitt ute i den store cyberverdenen..Jeg kommer nok til og sensurer meg litt her også, men ikke like mye som på forumet.
Jeg kommer til og skrive om gode dager og mindre gode dager, men satser på at det blir flere av de gode dagene.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar