I går ettermiddag fikk jeg en mail, for det første ble jeg ganske overasket for å si det mildt.
Så ble jeg litt sint, for jeg skriver blogg for og få ut følelser og frustrasjoner.
Jeg har frustrasjoner ovenfor det psykiske helsevesenet, eller til tider uvesenet som jeg også kaller det når jeg er på det mest frustrerte.
Innlegget jeg fikk mail om, var "Det går jo så bra" Det innlegget var ikke rettet mot noen personer, men handlet om et system som overhodet ikke er perfekt.
Det finnes flinke mennesker innenfor systemet og det finnes mindre flinke mennesker innenfor det det psykiske helsevesenet.
Desverre er det slik at de man husker er ofte de mindre flinke, eller mangel på hjelp når en trenger det.
Akkurat nå er vel jeg en av de heldige som har en psykolog som er flink og som bryr seg, og det er ingen selvfølge, tro meg det vet jeg en del om,
Min frustrasjon i det innlegget handlet mest om at det finnes dårlige eller ingen reserveløsninger når en behandler blir syk eller borte i lengre tid.
Nå skal jeg også være ærlig og si at jeg ikke trodde at jeg ville trenge noen, fordi jeg hadde planlagt og komme meg unna de fleste maidagene på en helt annen måte en det jeg har gjort tidligere.
Når det da ikke ble noe av eller utsatt det så blir fallhøyden stor, fortvilelsen større fordi jeg vet hva jeg har i vente av mareritt og stemmekjør.
Når man i tillegg heller ikke har noen planlagt reserveløsning eller en god back up hvis ting blir vanskelige, ja da er det ikke så rart at en blir frustrert.
Kanskje jeg en dag skriver et blogginnlegg om mine opplevelser på godt og vondt innenfor det psykiske helsevesenet.
Nå skal bikkja få frokost og tur, før resten av verden/norge våkner opp. Jeg har nemlig ikke lyst til å møte noen i dag og si "gratulerer med dagen"
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar