Jeg er sliten, jeg hadde håpet at jeg skulle komme meg unna maidagene på en annen måte.
I går forsvant hele dagen, og mye av kvelden, og det er helt greit, men det var ikke det jeg ønsket.
Jeg ønsker ikke å forsvinne inn i "rommet" og bli der i timevis, eller dagevis
I morgen er det 17 og en av de værste dagene og på lørdag er det såkalt min dag, den er ikke noe bedre tvert i mot.
Jeg har prøvd og klart og ta meg sammen på disse dagene før.
Problemet er bare at jo mer jeg tar meg sammen jo tøffere blir "marerittet" Jeg slipper ikke unna selv om jeg tilsynelatende taklet/takler dagen eller dagene "bra". Marerittene og angsten kommer desverre uansett.
Det er det samme når jeg er hos psykologen. Det ser ut som timen går bra, og jeg går ut derfra tilsynelatende samlet.
Timene og dagene i etterkant er som regel et helvete med massiv stemmekjør, mareritt osv. Det er jo ikke så nøye for det er det ingen som ser,og innen det har gått en uke så har jeg stort sett, klart og ta meg sammen.Det er sjelden jeg sier noe om det, men det er mye mulig hun vet, men det vet ikke jeg noe om.
Psykologen er vel fortsatt sykemeldt så vidt jeg vet. Siste time med henne gikk jo til og diskutere kontakten vi skulle ha når jeg dro på fjellet, for det var jo så viktig, blæ
Akkurat nå skjønner jeg ikke vitsen med den kontakten i det hele tatt, for hva med nå? Nei det er ikke så nøye det går jo så bra.
Nei hun kan ikke noe for at hun er syk, men jeg skjønner veldig godt at pasienter gir opp behandling eller faller ut av systemet, for det er dårlig med back up systemer.
Ja en kan bruke akutt-teamet, problemet er at det fungerer svært dårlig, hvertfall for sånne som meg.
Det kommer vel opp et rødt flagg hvis navnet mitt kommer opp på, det føltes hvertfall slik ut sist gang jeg prøvde og ta kontakt med de.
Nei en må nok fint klare seg selv og jeg gjør jo det, det går jo så bra.
Hvis jeg ikke snart kommer meg oppover så gir jeg totalt faen i hele turen, da er det ikke meningen at jeg skal dit.
Jeg trenger miljøforandring og jeg trengte det for en måned siden, men for en måned siden visste jeg at den kom, nå vet jeg ikke når.
Det føles håpløst når man plutselig blir stående uten noen som helst back-up når behandler blir borte. Det skulle ikke vært sånn, for selv om behandler er syk, så bør det settes inn en vikar i det minste.
SvarSlettJeg håper fortsatt at du kommer deg avgårde på turen din.
Det gjøres vel egentlig det, men problemet er jo at den som er vikar har egne pasienter. I tillegg er jeg redd for at for mange skal vite.
SvarSlettDen ene gangen vi prøvde det hadde han ikke anledning, og henviste til akutt-teamet som igjen henviste til behandler osv.
Du skal være "frisk" for å kunne være syk, hvertfall jævla god på og ta deg sammen, og det er jeg.