Jeg kjenner angsten og stemmene farer gjennom hodet mitt. Det er spesielt en stemme som jeg hører stadig vekk når det gjelder den saken. "Det er ikke så ikke gæli, og hvis det er det så kan du ta inn på et hotell" jeg var 13-14 år og det var den beskjeden jeg fikk når jeg sa i fra.
Hva hvis de sier det samme, så har den sinte rett i så mye, og jeg har ingen ting å stå i mot med, da blir det som hun vil og har ønsket i så mange år.
Akkurat nå er jeg så hudløs at det gjør vondt, jeg legger ved et dikt jeg skrev for noen år siden
Hudløs uten
filter
Maskene har falt og
jeg står igjen liten, sårbar og alene.
Jeg er hudløs uten
filter.
Hvert ord, hver tanke,
hver tone i musikken gjør vondt
For jeg er hudløs uten filter
Sterkt å lese, og for egen del, har jeg opplevd, at ordene " det er ikke så ille", har bidratt til, at jeg har tvilt på hva, og hvem jeg er, og om mine opplevelser ikke var så ille likevel.
SvarSlettMed årene skulle jeg finne en enkel livsfilosofi, i forhold til å våge å være tro mot meg selv:
Kjennes noe uriktig, ja da er det akkurat det, som det er!
Stay strong.
SvarSlettTakk jeg prøver
SvarSlett