Det positive i går, var.
- Fikk hengt opp en klesvask
- Ingen sår
- Så litt på min datter når hun red hesten min(litt bittersøtt, for jeg savner å ri)
Den sinte er veldig mye framme, jeg føler at jeg forhandler med livet som innsats, det er jammen ikke lett.
"Hun" har en del krav, og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til det.
Jeg skrev et innlegg for en stund tilbake hvor jeg sa noe om jeg trodde jeg ønsket å dø, men det jeg ville var å leve.
Jeg står fortsatt på det, jeg ønsker å leve, men det er en forskjell på å leve og overleve.
Akkurat nå overlever jeg bare, noen ganger kan jeg bare ta 30 sekunder om gangen, det er mer enn nok.
30 lange
sekunder
1, 2, 3, 4, 5,
6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24, 25, 26,
27, 28, 29, 30
De er lange, vært
sekund føles som en evighet, 30 lange sekunder
Ikke gjøre noe, bare
kjempe i mot, bare holde ut i nye 30 lange sekunder.
Ser på esken, vente i
nye 30 lange sekunder
Åpner esken, venter i
nye 30 lange sekunder
Har alle i hånden,
teller de, hver eneste lille pille, lar det gå nye lange 30 sekunder.
Høre stemmen som
buldrer i mitt hodet, holder for ørene, slår hodet mot veggen, må holde ut i
nye 30 lange sekunder.
Slik går minutt for
minutt, bilder flimrer for øynene mine, må bare holde ut i nye 30 lange
sekunder
1, 2, 3, 4, 5,
6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24, 25, 26,
27, 28, 29, 30
30 lange
sekunder
Dette diktet skrev jeg for noen år siden, men fortsatt så gjelder det i perioder bare å holde ut i nye 30 sekunder.
Jeg har heldigvis noen perioder hvor jeg har det bedre enn dette, men allikevel så handler det hele tiden om å overleve.
Den ene gangen hvor jeg hadde dager hvor jeg følte at jeg levde var i fjor på fjellet. De var med alle de "andre", men de var i bakgrunnen.
Akkurat nå så prøver jeg tviholde på tanken om fjellet, kanskje så kommer jeg meg gjennom våren med alle de røde dagene, og ikke minst svaret angående oppreisning.
Problemet mitt er vel at jeg føler at alt kommer på en gang, røde dager, kanskje svar fra fylket, nye røde dager.
Jeg sier ofte at det klumper seg, eller er noen store hull i veien, men det er vel det i vårløsningen, og kanskje dette er våren hvor ting kanskje løsner.
Jeg vet ikke for det føles ikke slik ut akkurat nå, men det var det å ta vare på de verdifulle øyeblikkene, og jeg prøver hardt å gjøre det. Jeg skulle bare ønske det var flere, for akkurat nå så er jeg på 30 sekunder.
Problemet mitt er vel at jeg føler at alt kommer på en gang, røde dager, kanskje svar fra fylket, nye røde dager.
Jeg sier ofte at det klumper seg, eller er noen store hull i veien, men det er vel det i vårløsningen, og kanskje dette er våren hvor ting kanskje løsner.
Jeg vet ikke for det føles ikke slik ut akkurat nå, men det var det å ta vare på de verdifulle øyeblikkene, og jeg prøver hardt å gjøre det. Jeg skulle bare ønske det var flere, for akkurat nå så er jeg på 30 sekunder.
Nyt de sekundene som er positive, samle dem sammen og vern om dem. Ønsker deg fine dager.
SvarSlettTakk og ja jeg prøver hardt og ta vare på de gode sekundene.
SlettHei! Takk for at du deler dette med oss. Det er kanskje ikke mulig å forstå for en som ikke har vært der, men måten du skriver på gir oss et lite glimt av din virkelighet. Du må være utrolig sterk! - og samtidig tenker jeg at det må bli forferdelig slitsomt å alltid måtte være sterk. Men så bra at du får med deg de positive tingene og holder fast ved dem. Jeg ønsker deg alt godt, og lysere tider - og hvis det ikke er frekt av meg, så vil jeg også be om Guds velsignelse for deg og familien din.
SvarSlettHilsen
Paul