Terapeuten min

Terapeuten min hvem er det?  det er ikke psykologen, hvert fall ikke ennå.
Det er hesten min som får meg gjennom dagene, det er han som får meg ut. Det er han som får meg til å smile, og noen ganger får han meg til å le høyt.
Han gjør meg også frustrert og jeg gjør sikkert han frustrert når jeg ikke er tydelig nok.
Det er hesten min som får meg til å føle det vanskelige ordet mestring.
Når jeg har diskutert med han at det faktisk ikke er lov til ¨løpe opp den siste bakken, men har snudd han x 3. Når han da skritter på lange tøyler opp bakken som han gjerne vil løpe opp, så kjente jeg glede, samarbeid eller det skumle ordet mestring.
Denne terapeuten stiller aldri vriene spørsmål, han bare er totalt til stede, det hender at han skvetter til av ting som kommer brått på, men så bare finner han ut at det var ikke noe farlig. Han stopper opp sjekker ut for så å fortsetter å gå.
Han løper ikke ut, men står i det, og dette er noe jeg også må lære meg, kanskje jeg også en dag klarer å stå i det.
Så ja han er min terapeut,for han viser meg med handling og ikke med ord. Han kan protestere, men ikke bare for å protestere, han gjør det fordi han vil vise meg en annen måte og gjøre det på, fordi måten jeg gjør det på er kanskje ikke riktig for han, og da heller ikke for meg, hvis vi skal bli et team så må vi lytte til hverandre
Når det gjelder denne hesten, så blir det og gi og ta.
Bare på disse få ukene jeg har hatt han har jeg vært mer ute enn jeg var på 4.5 måneder, det sier litt om hva han faktisk gjør for meg bare ved å være tilstede