Drittlei

Jeg er drittlei av at ting tar så lang tid, ribbeinsbrudd som fortsatt gjør drittvondt, slik at jeg ikke får ridd eller gått turer, fordi det gjør for vondt å puste.
Jeg er lei av å vente på svar angående oppreisning.
Jeg prøver å se fram til sommeren, men akkurat nå er den så utrolig langt unna.
Nå går vi inn i en ny rød høytid, og jeg kan ikke si at jeg gleder meg, Jeg misliker og gruer meg til alle røde dager, ikke fordi hjelpeapparatet tar fri, fordi har jeg ikke noe særlig tiltro til.
Jeg gruer meg til såkalt røde helligdager fordi det er såkalt familietid, og det bringer opp minner jeg ikke vil ha.
Det bringer også opp savn og sorg over det jeg aldri opplevde som barn, trygghet, omsorg, kjærlighet uten forbehold.
Jeg leser og hører om familietradisjoner, og har ikke sjans i havet til å skjønne hva de snakker om.
Det er dessverre ingen gode dager akkurat nå med smerter som trigger og en høytid som står for døren.