Ikke så mye og skrive om

Det er svært lite å skrive om, smertene er der, og med de marerittene. Dagene går til å gjemme seg godt under teppet, og håpe på at dette går over når smertene blir borte.
For første gang på flere måneder velger jeg å ta angstmedisnen som foreskrevet dette pga at ved mareritt så hyperventilerer jeg noe som ikke er bra med brukne ribbein og da bare baller det på seg.
Jeg trenger denne krykka akkurat nå og er forbanna på meg seg selv på grunn av det.
Jeg håper at når denne uka har gått at smertene da blir mindre, hvertfall så sies det i se artiklene jeg har lest om ribbeinsbrudd