Vet ikke hva jeg skal tenke eller gjøre

Sånne som meg vi har noen mangler, vi er skjøre på mange områder og sterke som granitt på andre områder.
Når det gjelder samhandling med mennesker så har jeg tydeligvis mangler.
En av de manglende er at jeg ikke er i stand til å stole på noen og har vært ærlig på det gjennom hele vennskapet, og det viste seg at tilliten til dette mennesket ble brutt, kanskje av en filleting, men det var så mye annet som også skjedde i samme tidsrom.
Når jeg da får slengt det tilbake at siden jeg ikke kan stole på h*n, hvordan kan h*n da stole på meg?
Det er i sånne situasjoner hvor jeg bare får lyst til å gi opp. Det er i sånne situasjoner hvor jeg igjen kjenner på følelsen av å være et annenrangs menneske.
Det er da jeg kjenner på hvor dype og vonde sårene er og hvor liten sannsynligheten er for at de skal heles, og at jeg kan bli like bra som andre.
Det er da tanker om datoer igjen kommer opp, orker jeg virkelig å leve når livet er sånn, når ting jeg er ærlig på blir brukt mot meg på den måten.
Jeg kunne forstått det, hvis jeg hadde brutt tilliten til den personen, men det har jeg aldri gjort.