tirsdag 19. mars 2013

Begynner å bli sliten av tankekjør

Kjenner på at jeg har ikke godt av å være hjemme, eller inne, men orker ikke å gå ut, det gjør fortsatt for vondt i bruddet
Tankene kjører på max og det er dessverre ingen positive tanker.Kjenner det er litt for mye som klumper seg akkurat nå.

7 kommentarer:

  1. Jeg leser alt du skriver her, og sender deg så varme tanker som jeg bare kan.
    Høres ut som du trenger å snakke med noen. Hva med behandleren din, kan han nås?
    Klem til deg -

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, jeg skal dit til fredag, men jeg kjenner han ikke så tviler vel på at jeg sier så mye.

      Slett
    2. Jeg kjenner deg jo ikke, men noe i det du beskriver her minner meg om meg selv. Da hadde jeg en privat hjelper som tok imot fortvilelsen min, og forsto at det var barnet i meg som følte seg så sveket. Hun snakket til barnet og det hjalp meg veldig, på sikt.
      Etter hvert klarte jeg mer og mer å være både barn og voksen på en gang.
      Jeg forstår godt at det er vanskelig å fortelle til noen du ikke kjenner så godt. Bærer man på mye svik blir det sånn.

      Slett
    3. Jeg er glad du hadde en som tok i mot fortvilelsen din og så deg.
      Jeg har vel gjort meg selv og den lille så usynlig at ingen ser.

      Slett
    4. For alt det er verdt - jeg som leser ser!
      Jeg gjenkjenner forminskelsen ja, en dyd av nødvendighet en gang.

      Slett
  2. Jeg leser også alt du skriver, og sender deg varme tanker,
    og en god klem.

    SvarSlett