Akkurat nå er jeg ikke fysisk i stand til å få mareritt pga ribbeinsbruddet, men det bryr ikke marerittene seg så mye om.
Følelsen av å ikke være bra nok sitter hardt i akkurat nå.
Halsen snører seg sammen, tårer truer med å komme ut, men jeg nekter, for jeg har ingen ting å sippe over.
Når ordene dine blir brukt mot deg som de ble i en mail, så gjør det vondt, hvertfall når jeg aldri bevisst har såret dette menneske.
Jeg føler meg overhodet ikke bra nok eller verdig nok, og vennskapet var kanskje bare en illusjon for oss begge
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar