Jeg gjør hvertfall det, noe av skylden er min, eller mesteparten. Jeg
har store krav til de jeg kaller venner, og det er at det jeg forteller
de ikke skal gå videre.
Jeg blir litt lei av at folk spør andre om hvordan jeg har det, i stedet for å spørre selv.
Jeg
har hele tiden vært ærlig på at jeg er ikke i stand til å stole 100% på
noen. Når det da viser seg at tilliten blir brutt så reagerer jeg, men
jeg er også i stand til og tilgi.
Problemet er at jeg har ikke noen rett til å reagere, mye mulig jeg overreagerte, men jeg har også bedt om unnskyldning for det.
Poenget
er at siden jeg sliter med tillit så kan ikke vedkommende lenger være
min venn, og når jeg da i tillegg får slengt tilbake "hvorfor skal jeg
stole på deg når du ikke stoler på meg.
Vi har 2 forskjellige oppvekstvilkår, jeg ble sveket fra tidlig spedbarnsalder og opp til jeg
ble voksen. Jeg lærte tidlig at du kan ikke stole på noen 100%.
Saken nå er at jeg føler meg annenrangs jeg er ikke verdig andres menneskers vennskap fordi jeg ikke kan stole 100% på de.
Ja jeg sørger over det vennskapet og jeg har prøvd å rekke ut en hånd opptil flere ganger, men nå orker jeg ikke mer.
Ballen
ligger nå på den personens banehalvdel og det har den gjort en stund,
jeg tviler på at vi igjen blir de vennene vi en gang var.
Dessverre så har dette bare fått opp barnelærdommen ikke stol på noen.
Leser dette og får flere assosiasjoner.
SvarSlettSørge over tapt vennskap, ja det er klart man kan det. For egen del har jeg forstått at sorg her og nå ofte har røtter i og vekker til live gammel ubearbeidet sorg. Det gjelder andre følelser også. Jeg prøver å bruke de situasjonene, når jeg klarer det, til å sørge over det gamle.
Svik i spedbarnsalder setter seg i kroppen. Da trengs ofte noe mer enn ordterapi, tror jeg. For egen del har jeg hatt nytte av visse typer respektfull og ikkemanipulerende kroppsbehandling. Og jeg valgte de hjelperne med stor omhu.
Ønsker deg bedre dager -
Takk for gode ord, men siden jeg sliter med tillit, så har jeg ingen gode hjelpere i nærheten, og jeg har ingen hjelpere med den kunnskapen
SvarSlettJa, det er for lite tilgang på gode hjelpere. Selv gikk jeg utenfor det offentlige. Og siden jeg også slet og sliter med tillit, så var jeg veldig nøye på personene.
SlettHåper for deg at det dukker opp noe du kan ha nytte av.
Ja men problemet er hvor finnes de?
SvarSlettJa, sukk, skulle ønske jeg kunne anbefalt noen på din kant av landet.
Slett