tirsdag 12. mars 2013

Et skritt fram og 3 tilbake

Akkurat slik føler jeg det nå, jeg var på vei ut i verden etter måneder med total isolasjon.
Det er riktignok ikke det samme, for grunnen nå er mest fysisk og ikke psykisk. Problemet er at jeg takler slike smerter utrolig dårlig, og når jeg vet at de bare vil øke på de nærmeste dagene så det går ut over psyken også.
Jeg fikk resept på smertestillende, og jeg tar de, for jeg prøver alt jeg kan for å unngå mareritt og de smertene trigger enkelte mareritt.
I tillegg så gjør det jo sinnssykt vondt å trekke pusten, og det er jo ikke så veldig bra for en astmatiker.
Det og bli tett i brystet trigger jo også, så her er det absolutt ingen vinn, vinn situasjon, eller tap, tap situasjon.
Fram til toppen av smertene er nådd så kan jeg bare glemme å holde på med hest og i følge legen så vil det ta ca 10 dager hvor smertene bare vil bli verre og verre.
Så fort smertene begynner å avta og jeg kan gå noenlunde uten at det gjør for vondt, så blir det hvertfall leieturer med hesten

3 kommentarer:

  1. Masse god bedring til deg <3

    SvarSlett
  2. Ja, det er dessverre sånn det er med brukne ribbein...et stykke og gå før det blir bedre. Men det positive er jo at det BLIR bedre igjen da. Dritten er at det ikke er noe som kan gjøres for at det skal bli bedre fortest mulig. Men, som sagt, det vil gå seg til. God bedring videre.

    SvarSlett
  3. Takk begge 2, det tar sin tid og tiden blir tilbragt mye under tepper

    SvarSlett