Det tok meg 2 år og klare å skrive noe på en søknad, og mens jeg skrev så økte selvskadingen og selvhatet til nye høyder.
Jeg trodde alle ville tro det jeg trodde om meg selv var sant og at svarene jeg kom til å få ville bekrefte min egen "sannhet" som var jeg kunne skylde meg selv.
Nå som svarene har kommet, det ene i våres og det andre i går, så gjelder visst ikke min sannhet, men det er vanskelig og tro på for meg.
Det og gå fra "min sannhet" til den reelle sannheten vil nok det bli en en lang vei å gå.
Selv om alle sier at det var ikke min skyld eller feil, så tenker jeg ofte at det sier de fordi det er sånn man sier.
Jeg husker at for en del år tilbake så var det en psykolog på sykehuset som prøvde å spørre meg om hva hvis dette hadde vært barna mine,om det hadde det vært deres feil.
Svaret mitt var ganske så klart NEI, og dessuten hadde de ikke vært så dumme. Han prøvde seg på nytt og spørre om andre barn hadde skyld hvis noe sånt skjedde med de, og svaret mitt var igjen NEI.
Den dagen hvor jeg kan tro på at alt som skjedde med meg ikke
Men jeg ser når jeg leste setningen at jeg fortsatt tar på meg skylden for det som skjedde så derfor overstrykningen av ordet bare min feil.
Jeg kan nå lukke dette kapitelet som handler som handler om oppreisning og rettferd, det var en lang vei å gå, men jeg gikk den.
Nå er det et nytt kapittel hvor jeg skal lære meg til å tro på det disse brevene sier, det var ikke
Dit kommer du en dag Løvetann, det er jeg sikker på.
SvarSlettKlem
Takk for de ordene Bibbi, jeg håper du har rett.
SlettJeg håper du en dag klarer å komme deg dit hen at du klarer å kjenne på, og vite med deg selv, at det som skjedde med deg, på ingen måte er DIN feil. Her snakker vi om voksen mot barn. I sånne situasjoner er det den voksne som tar ansvar. Et uskyldig barn skal ikke ta skyld for noe et voksent menneske er ansvarlig for. Og det er hjerterått og umenneskelig å legge skyld på et barn for noe den voksne har gjort seg skyldig i.
SvarSlettTro meg, jeg vet hvor lett det er å ta på seg skyld, skjønt jeg kan ikke sette meg inn i din situasjon i det hele tatt. MEN, jeg regner med at de fleste av oss synes det er ugreit å få skyld for noe vi ikke har gjort, og da også i små tilfeller. Din sak er STOR og omfattende, så jeg kan forstå at du sitter med store og vanskelige følelser.
Jeg håper at behandler får hjulpet deg godt på vei, sånn at du får jobbet deg dit du trenger å komme. Å klare å plassere skylden der den hører hjemme.
Tusen takk for ordene dine, og ja jeg er ening med deg, og jeg håper at jeg en dag klarer å plassere skylden der den hører hjemme.
Slett