onsdag 16. oktober 2013

Tankefull



Tankene går i mange retninger, men det er heldigvis en retning de ikke har tatt, og akkurat det er jeg glad for.
Jeg har det for så vidt bra jeg koser meg med hesten min og klarer å være her og nå i mange timer om gangen.
Hvor lenge vil dette vare er vel en av tankene, dette er for godt til å være sant er en annen variant.
Vi er nå i midten av oktober og vanligvis pleier jeg å være skikkelig dårlig psykisk, med tanker om å avslutte livet.
Jeg er ikke der nå, men innrømmer gjerne at jeg er livredd for å komme dit igjen
Hva er det denne behandlingen gjør som tidligere behandling ikke har fått til. 
Tidligere behandling har bare dreid seg om å holde meg i livet på denne tiden av året. 
Når noen spør meg om hva som er forskjellen på denne behandlingen og tidligere behandling så klarer jeg ikke å forklare det.
Jeg husker jo hvor skeptisk og negativ jeg var etter første time, da var jeg overbevist om at denne behandleren ikke tok min historie på alvor.
Jeg kjenner at jeg gruer meg litt til neste time, fordi de 2 siste timene var tøffe med mye angst midt i timen, samtidig så vet jeg også at jeg gikk ut fra timen med mer forståelse og mindre angst enn jeg hadde når jeg kom.
Jeg vet at jeg må gjennom dette for å kunne få et bedre liv, og jeg har det jo mye bedre denne høsten jeg noen gang har hatt.
Jeg undres på om dette kan være angst for angsten, eller om jeg er redd for at denne bedringen er for god til å være sant.

5 kommentarer:

  1. Det virker jo som at denne behandlingen virker bedre da, så håper dette fører til at du får en bedre livskvalitet.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk laipai, det er det jeg håper på.

      Slett
  2. All forandring krever at en forlater noe. Det gjelder til og med om forandringen er til det bedre. Om det en forlater i tillegg er alt en hadde er det ikke rart om det blir vanskelig. For en vet jo ikke hva en går til, kun at en gir slipp på noe. Men om en våger, vil en heldigvis etter hvert kunne finne nytt fotfeste. Står en stille og holder seg fast skjer det derimot lite.

    Fint at høsten din er lettere. Høsten kan være tung for mange. Jeg tror ikke at angst hos psykologen nødvendigvis er et negativt tegn. Om du satt der med stålkontroll hele tiden kunne du jo likegodt vært et annet sted, og spart de pengene.

    Lykke til videre.:)

    Bjørn

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er sant det du skriver Bjørn, det er kanskje det jeg er, redd for det ukjente

      Slett
  3. Å være underveis kan være skummelt, også når det skjer positive ting, og synes Bjørn summerer det veldig godt opp her.

    Det høres ut, som du har møtt en behandler, som når frem til deg på en annen måte, enn andre behandlere. Hva som gjør det, kan være vanskelig å se, når man står midt oppe i noe, men bitene faller nok på plass underveis.

    Ønsker deg en fin dag :)

    Klem

    SvarSlett