fredag 25. oktober 2013

En vond men allikevel en god time

Når jeg spurte i går om brainspotting var en form for EMDR så fikk jeg en forklaring på at det var en litt mer avansert form for EMDR
Han har brukt dette ordet noen ganger så jeg tok mot til meg og spurte
Jeg gruer meg litt til timene nå, men samtidig så må jeg bare for min egen del, og timen i går var tøff, men samtidig så bra.
Det virker sprøtt det som foregår i timene, og samtidig litt logisk. Det spiller jo ingen rolle om det er logisk eller ikke,hovedsaken er at jeg føler meg bedre.
I går ble det litt snakk om ryggvondt, og ja ryggen har plaget meg siden jeg var en jentunge, noe som ikke er så rart med tanke på hva kroppen har fått gjennomgå fra veldig ung alder.
Kroppen husker og lagrer, og kan fryse til ved traumatiske hendelser, noe som igjen fører til låste muskler, spenninger osv.
For noen år siden falt jeg av den gamle hesten min i full galopp, jeg slo meg kraftig og fikk en låsing i bekkenet.
Dette gjorde selvfølgelig vondt, og smerter kan trigger "mareritt", og etter dette fallet fikk jeg et nytt pga smerten.
Jeg husker dette bare i bilder/film.
Uansett så er jeg veldig lita og sitter og i en åpning mellom 2 rom, tydeligvis satt jeg i veien, og blir sparket gjennom rommet av en mann.
Den smerten jeg fikk etter fallet fra hesten, var akkurat den samme smerten som kroppen kjente den gangen for lenge siden..
Jeg forteller dette til den behandleren jeg hadde da, og får beskjed om at den smerten jeg har i dag, er dagens smerte, og ferdig med det.
Jeg nevner den samme historien i går som en mulig forklaring på hvorfor jeg har vondt i bekkenet/rygg.
Jeg blir litt målløs når han tar dette alvorlig, og ikke minst spør meg om vi skal jobbe med ryggproblemet, jeg må være ærlig og si at lyst hadde jeg ikke, men jeg følte at jeg måtte.
Det og få beskjed om i en klar tone, at jeg måtte ingenting var veldig godt, men jeg valgte allikevel å gjøre det, med såkalt brainspotting.
Det var utrolig vondt og gå tilbake og smertene i ryggen tiltok etterhvert som angsten økte.
Vi gikk inn og ut av den historien, og den lille jenta er både sint og fortvilet, før hun finner sin måte og ta igjen på
Jeg ble totalt overasket over vendingen denne historien tok under denne behandlingstimen, for dette hadde jeg aldri sett for meg.
Som liten jente har hun ingen mulighet til å ta igjen med en stor voksen mann, men hun har en hjelper, den "usynlige hunden".
Hun ber den usynlige hunden om å bite mannen, og det blir et "blodig bilde" hvor den store mannen får kjenne hvordan det er å være underlegen.
Enden på denne historien ble at den usynlige hunden tok med seg den lille jenta ut i "hundehuset hvor det var trygt"
Ja det kjennes totalt sprøtt ut når jeg sitter og skriver, men det og få ut sinnet på denne måten var faktisk godt
En del av meg er imponert over den lille jenta som faktisk overlever og klarer å få ut sinnet sitt på sin måte.
Uansett så gikk jeg ut fra timen med litt mindre vondt i ryggen og med samme beskjed fra behandler som kiropraktor, beveg deg, men ingen store bevegelser.
Den sinte delen av meg var faktisk veldig fornøyd etter denne timen, noe som kanskje ikke overasker meg.

2 kommentarer:

  1. Jeg må si, at jeg beundrer deg for din evne til å gå inn i det som er vanskelig Løvetann. Du har styrke!

    Klem

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Bibbi, det er tøft, og når jeg ser den "staven" han bruker i denne behandlingen så kjenner jeg motstanden.
      Men slik jeg hadde det, ønsker jeg ikke og ha det, og jeg føler at denne behandlingen er mindre belastende enn vanlig psykologbehandling for meg.

      Slett