Når jeg søkte om oppreisning så fikk jeg rådet om å søke om statens rettferds-vederlag.
I dag kom det brevet og jeg var ikke akkurat så veldig optimist når jeg åpnet det.
Jeg ble trodd også der, og jeg kjenner på lettelse over at dette kapittelet nå kan lukkes, og at jeg kan gå videre.
Det har vært en lang prosess med mye frustrasjon, sorg og tårer, men jeg gjennomførte, og ikke minst så overlevde jeg denne prosessen.
Jeg skal tillate meg selv og kjenne litt på sorgen over den tapte barndommen i dag.
Nå kan angsten for postkassa legges vekk og jeg kan fortsette med den behandlingen som ser ut til å hjelpe.
Jeg kjenner at jeg er litt hudløs akkurat nå, men det vil gå over
Så FLOTT!! Gode nyheter, til tross for alt du kjenner på av vanskelige følelser.
SvarSlettTakk
Slett