Å søke trøst og styrke i dyr

Når jeg gikk å la meg i går kveld etter timen så var jeg sår.
Terapeuten har snakket om de indre ressursene som ligger i oss, jeg har ikke helt skjønt hva han mente før i går kveld.
Først en liten historie som jeg ble fortalt av min tante.
Mine foreldre hadde tatt med meg opp til min tante, jeg kunne vel kanskje være litt over året.
De voksne hadde glemt meg og jeg hadde stabbet omkring på egenhånd på gården.
Etter en stund ble det det oppdaget at jeg var forsvunnet så de hadde begynt å rope og lete.
Jeg våknet visst av bråket og kommer ut fra hundehuset hvor jeg hadde søkt tilflukt hos hunden.
Det jeg selvfølgelig ikke visste var at denne hunden var menneskevond, min tante skulle da "redde" meg.
Jeg trengte ikke å reddes fra hunden, men min tante hadde arr etter hundebittet som kom når hun skulle ta tak i meg, jeg fikk ikke et eneste sår.
Når jeg ble straffet på barnehjemmet så var det ofte kjelleren som ble brukt, en mørk kjeller er skremmende for et barn.
Jeg var også redd inntil jeg fant de 2 usynlige vennene min som selvfølgelig var hunder.
Nå begynner jeg og forstå litt om hva terapeuten mener når han snakker om de indre ressurser  som ligger i alle mennesker.
Jeg hadde evnen til å finne trøst hos usynlige hunder når jeg var barn, og den evnen lærte hunden til tante meg.
Når jeg ble større og kunne streife utenfor portene til barnehjemmet så fant jeg ofte hunder som både ga meg trøst og mye glede.
Dyr har alltid betydd mye for meg og nå begynner jeg og forstå hvorfor.