Jeg vet ikke helt hva jeg skal kalle dette innlegget men det kommer vel etterhvert som jeg skriver.
Nå er snart alle de røde dagene over og jeg har kommet meg gjennom de og det er mye takket være hesten min.
Jeg driver visst med eksponeringsterapi, eller sosial trening eller kall det hva du vil og igjen er det hesten sin fortjeneste.
Akkurat det siste vet jeg ikke om jeg er så fornøyd med for jeg kjenner jeg blir utrolig sliten etterpå.
17 mai og hele pinsen til nå har jeg vært på rideturer med "fremmede" folk fra stallen.
Jeg vet jo hvem de er og sier hei og sånne ting når jeg møter de, men jeg har aldri ridd sammen med de før nå.
Det er hyggelige mennesker, men med min usikkerhet og dårlige selvtillit så blir jeg totalt utmatta av å ta meg sammen og virke sånn noenlunde "normal"
Siden det har vært skikkelig varmt så valgte jeg å ri i korterma. Jeg vet med hodet mitt at den høyre armen er arrete og fæl, men det betyr ikke noe for meg, for den armen tilhører på en måte ikke min kropp.
Det hender jeg kan være bevisst på det og i spesielle anledninger så tar jeg på meg langerma for å skåne blant annet barna mine for kommentarer fra andre. Barna mine har sett armen og så det er ikke å skjule arrene for de.
Jeg har aldri fått kommentarer fra andre uten om en sykepleier som jobba på avdelingen jeg var innlagt på.
Hun spurte meg om jeg virkelig skulle gå i korterma jeg skjønte ingenting for jeg hadde ingen nye sår så det var ikke noen sting eller plaster som var synlig.
Denne sykepleieren mente tydelig at jeg skulle skjule arrene med å gå i langerma, jeg husker jeg bare så på henne og gikk i korterma.
Det med selvpåførte sår og arr er en merkelig ting egentlig, noen tar bilder av både sår og arr og har et forhold til selvskadingen, mens andre igjen vil skjule både sår og arr.
Hvis jeg har nye sår så skjuler jeg de, mest fordi jeg ikke vil forholde meg til det og fordi den armen er ikke en del av meg.
Det er noen ganger jeg virkelig føler meg splittet på midten, høyredelen=den "redde" og ventredelen=den "sinte"
Det merkelige oppi dette her er at jeg faktisk er høyrehendt, jeg skriver med høyre osv, men det er høyrearmen som har fått gjennomgå, det er visst på den jeg har flest arr.
Jeg synes det er tøft at du går i kortermede klær jeg. Ikke alltid like enkelt når man er sammen med folk. Jeg har også noen få arr, men er ikke alltid like komfortabel å gå med korte ermer. Kommer an på hvem jeg er sammen med..
SvarSlettTakk laipai, men jeg vet ikke om det går på tøffhet, det går mer på at jeg ikke forholder meg til den armen, så sånn sett er jeg jo heldig
SvarSlett