søndag 12. mai 2013

Når kroppen sier i fra

Jeg er i grunnen ikke flink til å si i fra at ting er tøft, mitt standardsvar er det går greit.
Når det gjelder kroppen så sier den fra på mange måter, den sier i fra med smerter, nye utbrudd av psoriasis, muskelkramper osv.
Nå er ikke jeg så veldig flink til å høre på kroppen, for å være helt ærlig så skulle jeg ønske at jeg ikke hadde kropp.
Når kroppen min prøver og si i fra så velger jeg og ikke ta hensyn til det. Jeg prøver og distrahere det bort, og stort sett går det greit.
Det er nok ikke lurt å gjøre det på den måten, men for meg så var det nødvendig og dessverre er det fortsatt nødvendig.

2 kommentarer:

  1. Så gjenkjennelig dette er! Kroppen bar alt og til slutt var det umulig å ignorere den.

    Skjønner at du ikke tør, det gjorde ikke jeg heller. Det var en hjelpers uvettighet som sendte meg inn i det, mot min vilje.

    Jeg for min del hadde i fortsettelsen hjelp av milde kroppsterapier. Det var hjelpere som fulgte kroppens tempo og lot meg styre selv, de hadde ikke behov for å kontrollere meg og mitt.
    Lett var det ikke, men det ble i mitt eget tempo.

    Varm klem til deg -

    SvarSlett
  2. Takk for ordene dine, dessverre er det slik at kroppen husker alt den har vært utsatt for selv om vi ikke husker det.

    SvarSlett