lørdag 4. mai 2013

Liten og redd


Liten og redd
Hvis du hadde sett meg
den gangen jeg satt i hjørnet
liten og redd
redd for de som skulle beskytte meg
Hadde du gjort noe da?

Hvis du hadde sett meg
den gangen jeg satt i sykehussengen
liten og redd
redd for de som skulle hjelpe meg
Hadde du gjort noe da?

Hvis du hadde sett meg
den gangen jeg satt i kjelleren
for noe galt jeg hadde gjort
men ikke visste hva var
liten og redd i mørket
Hadde du gjort noe da?

Hvis du hadde sett meg
den gangen i kjelleren
liten og redd
for en som sto meg nær
Hadde du gjort noe da?

Hvis du hadde sett meg
den kvelden jeg ringte
liten og redd
Hadde du hørt meg da?

Hvis du hadde sett meg
de nettene
liten og redd
Hadde du gjort noe da?

Hvis du hadde sett meg
den natta jeg tok min første overdose
liten og redd
Hadde du hjulpet meg da?

Hvis du hadde sett meg
de nettene jeg gikk gatelangs
liten og redd
Hadde du sett meg da?

Det var noen som så, men de gjorde ingenting
Det var noen som tok telefonen, men hun gjorde ingenting
Det var noen som pumpet meg, men de gjorde ingenting

Så jeg spør deg,, hvorfor skal jeg nå tro på at du ville ha hjulpet  meg?

For når minnene kommer
så blir jeg igjen
liten og redd
Med ingen tro på at noen vil hjelpe meg.

Dessverre så begynner jeg å miste håpet om å få den hjelpen jeg trenger, dette diktet skrev jeg i 2010/2011, og jeg har bedt om hjelp.
Jeg dro ned og leverte et brev til psykologen i dag, jeg var der tidlig før klokka ni.
På slutten av brevet så ber jeg om at han ringer meg etter han har lest og tenkt over det jeg skriver.
Han ringte ikke i dag, men det kan jo være at han leser og tenker, eller at han føler at jeg er en pain in the ass som ber noe jeg ikke kan få.
Nei jeg ber ikke om noe i det brevet, jeg bare forteller om min opplevelse av siste time, hvor han sier at det han kan hjelpe meg med er distraksjoner, og er det noe jeg kan så er det distraksjoner, problemet er at de er i ferd med å slite meg ut.
Håpet mitt er at jeg skal klare å komme meg til fjells, men selv det håpet begynner å bli tynnslitt.
For å være brutalt ærlig så er det livet mitt det handler om, men det er visst ikke så nøye i det psykiske helsevesenet, for der er det regler som er viktig og ikke menneskene.

2 kommentarer:

  1. Veldig sårt og godt skrevet, kjenner meg igjen i dette her<3
    Jeg håper virkelig at du får en hjelpen du trenger og ikke minst fortjener!!!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, jeg tror vel ikke at jeg får den hjelpen. Det jeg håper på er at jeg kommer meg till fjells og kan få roet ned litt

      Slett