Mareritt=dårlig dag

I natt hadde jeg mareritt, noe flashbacks fra fortiden og noe uvirkelig.
Det var med en gul pytonslange som tvinnet seg rundt halsen og brystet mitt.
Det handlet om sykehusopphold hvor jeg ble sendt til avdeling til avdeling, men det var ingen som ville eller kunne hjelpe meg.
Det var inn og ut av heiser som gikk feil vei, skulle jeg opp så gikk heisen ned og motsatt.
Jeg var gjennomsliten og svett når jeg våknet og dagen har stort sett gått til å ligge under pleddet på sofaen.
Drømmen er vel en slags bearbeiding på at den hjelpen jeg trenger kan jeg ikke få.
Det gjør vondt og kjenne på den følelsen at en er så lite verdt, og jeg gjør mitt for å distrahere meg bort fra det.
I pinsen har jeg virkelig prøvd å distrahere meg, men jeg blir så utrolig sliten og da trenger jeg noen dager/uker uten menneskekontakt.
Jeg vet ikke helt om distraksjon er til det beste bestandig, eller jeg er ganske sikker på at det ikke er til det beste hele tiden.
Det eneste fornuftige jeg har fått i dag gjort var å ordne med bremsene på sykkelen min, det er jo greit med bremser som virker når jeg skal til fjells.
Det nærmer seg avreise og sannsynligheten for at jeg skal klare og komme meg avgårde er litt større, men jeg vet også at jeg kommer til å være ganske så utslitt de første ukene.