Gårsdagen

I går var en av de dagene,hvor det eneste fornuftige jeg gjorde var å sjekke om utegangshestene hadde vann.
I går var en sånn dag hvor angsten nesten rev meg i stykker og det eneste jeg kunne var å gjemme meg under dyna.
Det var selvfølgelig en rød dag, selv om den helligdagen ikke er av de verste.
Den jeg gruer meg mest til når det gjelder maidagene er den store familiedagen, men jeg kommer meg gjennom den på en eller annen måte, det gjelder bare å bite tenna sammen.
Jeg har i grunnen alltid vært "flink" til det å bite tenna sammen, jeg har bitt de så hardt sammen at jeg har muskelknuter i kjeven.
Det er ikke bare der jeg har muskelknuter men de begynner i kjeven og så er det vel knuter der hvor det går an å få muskelknuter.
Fastlegen min sa en gang at jeg var spent som en stålfjær, og det har han sikkert rett i.
Jeg prøver å sette meg et mål for dagen og i går var det å komme seg gjennom dagen på en eller annen måte uten sår eller andre ting, og det gikk, så jeg får være fornøyd.
I dag er målet å ri litt på banen, og jeg håper jeg får det til på en eller annen måte for jeg vet hvertfall at hesten min gir meg en liten pause i kaoset.
Jeg er hvertfall en dag nærmere avreise i dag er det 21 dager til jeg reiser.