Dette hva var jeg trengte

Jeg trengte en behandler som ikke var redd for mine reaksjoner(mine reaksjoner går kun ut over meg selv)
Jeg trengte et trygt pauserom hvor det var mennesker jeg var trygge på både for å komme meg til hektene og for å være trygg når det stormet som verst, men det stedet finnes ikke.
Jeg var villig til å ta kampen, selv om jeg visste det ville bli tøft, men jeg klarer det ikke alene.
Jeg vet/visste at den kampen ville koste blod, tårer, frustrasjon fortvilelse, men,jeg var villig til å forsøke, men de turte ikke pga mine kraftige reaksjoner som var/er vonde å stå i
Nå verken tror jeg eller orker å prøve på nytt
Dette har jeg bedt om siden 2010
Noen vil tenke hva med DPS, Dps her nede krever at du har kontroll på selvskading, spising, soving osv.
Du skal egentlig være ganske stabil for å komme inn på DPS
Disse tingene skulle også være på plass hvis du skulle få plass på traume-avdelingen på Modum.
Med andre ord så skal du ha kommet veldig langt i din behandling for å kunne få hjelp
Jeg har ikke selvskadet utvendig på 1.5 år, trusselen er der for jeg skal holde kjeft, for jeg skal ikke si noe som viser at den sinte heller ikke var sterk nok til å overmanne en stor voksen mann alene
Hun mener jo at det er min skyld siden jeg og den redde gjemte oss i oss selv og det er derfor hun straffer den redde
Siden jeg nå ikke går til noen psykolog som ikke kunne tilby noe annet en distraksjon har vi kommet til en enighet om hva som skal skje, så har jeg ingen nye sår som synes eller trenger behandling
Men jeg fikk heller aldri den hjelpen jeg trengte for å kunne leve et OK liv.
Det jeg fikk var brannslokking og de sjekket ikke en gang om det fortsatt var glør som kunne blusse opp igjen.
De åpnet opp noen sår, men satte kun på plaster, men de glemte å rense sårene, så bakteriene kom tilbake og ødelegger meg sakte men sikkert