Prøver og ikke tenke

Jeg prøver og ikke tenke på morgendagen, jeg har ingen planer som innebærer noen form for feiring.
I morgen har jeg planer om å ri en liten tur sammen med en annen på stallen, og det er alt jeg skal.
Det blir ingen kaker, god mat eller alt det som hører med den dagen, for det hører ikke med til min dag.
Målet mitt for morgendagen er å få ridd en tur, eller så har jeg tenkt å la det være en helt vanlig fredag.
Det er ikke så morsomt om dagen, for den sinte er ikke noe hyggelig, i går oppdaget jeg at hun hadde vært med å skrive litt i en mail og jeg oppdaget det ikke før jeg hadde sendt den, beklager til den som fikk mailen.
Jeg vet at du faktisk ønsker meg bare alt godt og så får du en sånn mail.
Den "sinte" vil ikke at jeg skal prøve på nytt en gang til og den "redde" har også gitt opp
Jeg føler at jeg har gjort det jeg kan for å få hjelp, og nå har jeg kommet til den erkjennelsen at det finnes ikke hjelp for meg.
Ja det er sårt og vondt og på en måte gi opp seg selv og det er sikkert mange som mener noe om akkurat det ute i den store cyberverden.
Det er 14 dager til jeg reiser og jeg tror at jeg skal klare å komme meg avgårde hvis jeg bare stenger ute alt som har med følelser og sånt.

Hva gjorde de med deg

Jeg så deg forleden dag, det var lenge siden øynene våre møttes.

De sier at øynene er sjelens speil.

Hva har sjelen din sett, siden øynene dine er så redde?

Hva gjorde de med deg lille venn?

Hva har sjelen din sett, siden øynene dine er så triste?

Hva gjorde deg så trist lille venn?

Hva har sjelen din følt, siden følelsene dine er så såre?

Hva gjorde de med deg lille venn

Skrevet av Løvetann 

Jeg har innsett at det er ingen som tør eller vil vite, og det verste er at jeg skjønner de, for jeg ville heller ikke vite, og jeg vet fortsatt ikke alt, og håper aldri jeg får vite det.