"Hodet over vannet"

Jeg prøver å holde hodet over vannet, selv om jeg til tider føler at jeg drukner.
I går betalte jeg resten av ferien, selv om jeg hadde tilbud om og betale månedsleie.
Det er en ting som gjør det litt mer sannsynlig at jeg kommer meg avgårde.
Jeg skrev i fjor at det å reise bort var en flukt og det er det i år også.
Noe er anderledes, jeg slipper og gå å vente på et brev, jeg slipper og gå å være redd for hva NAV kan finne på, så sånn sett så er det jo "bedre".
Det er heldigvis noe færre ytre ting som kan ødelegge turen, så det er jo bra
Akkurat nå sitter jeg og hører på Tre små kinesere dørstokkmila  http://www.youtube.com/watch?v=-wqkwhhKZow
Jeg tror vel ikke at jeg kommer til å gå den mila der igjen, for den har jeg gått noen ganger.
Det går greit, men jeg lurer på hvordan det er å føle seg "levende" som Morten Abel synger i akkurat den sangen i "Hodet over vannet"