Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle gå så langt ned i kjelleren

Jeg regnet ikke med at jeg skulle gå så langt ned i kjelleren som jeg har gjort.
Akkurat nå så lurer jeg på om jeg kommer meg på fjellet.
Jeg håper jeg klarer å klore meg fast, men akkurat nå føles det ut som taket glipper.
Men jeg prøver å holde fast, det er bare det at jeg ikke helt vet hvordan jeg skal gjøre det denne gangen.
Jeg våkner opp om morgenen og har ikke lyst til å møte en ny dag, med kaos, gråt og bebreidelser fra innsiden.
Nei , nå skal jeg legge meg og håpe at dagen i morgen kanskje blir litt bedre.
Jeg vet at er det noe jeg kan så er det å ta meg sammen, og jeg er flink til det, men jeg føler at jeg har tatt meg sammen så mye at jeg er ikke sikker på om det er verdt det.