Å møte verden igjen med et skritt av gangen

I det siste har jeg faktisk gjort det,møtt verden selv om det har vært skummelt og jeg har vært helt alene.
Jeg har møtt helt fremmede mennesker., snakket spurt hundrevis av spørsmål, fått svar.
Det har vært nedturer og oppturer, men jeg har gjort det, stått i det så godt jeg kunne. Jeg har sikkert hatt litt hjelp fra innsiden, for det er nemlig en som er utrolig dyktig på akkurat dette feltet.
Allikevel så har jeg vært en del av det, for jeg har vært åpen om at jeg sliter psykisk, men ikke noe mere enn det og at jeg ville ha en hest som ikke tok over min uro
Når jeg sendte mail til disse eierne av islandshestesenter så var det med klump i magen.
Der jeg har kjøpt hest tok de meg på alvor, fant fram hester som de trodde ville passe meg.
De var ærlige når den ene antakeligvis i deres øyne ville være for mye hest for meg, jeg valgte å høre på de fordi har mer erfaring med hest enn jeg noen gang vil få.
Dette er mennesker med lang erfaring med hest og ikke minst kjøp og salg. .De er også utdannet rideinstruktører, så jeg stolte på at de kunne faget sitt.
De er så opptatt av at kunden skal være fornøyd at de har en byttegaranti. Viser det seg at hesten ikke passer til ditt bruk eller at kjemien faktisk ikke stemmer så får du byttet hesten i en annen hest.
De vil ikke sette noen hester bort på prøve pga at de da ikke har kontroll på hestens omgivelser og hvordan den blir håndtert, og hester har heller ikke godt av og stadig byttet miljø, men du kan komme og prøve så mye og ofte du bare vil.
De som har solgt meg hesten går også på magefølelse, som de sa begge 2 at den var god når det gjaldt Kvikur og meg, de trodde også at Troll og jeg ville bli en god match, men her var det min magefølelse som bestemte.
Nå blir det igjen å møte verden og de på stallen, det er ikke alltid like godt miljø på staller og vi har vel ikke det verste miljø men, noen besserwissere finnes også her.
Jeg skal ta med meg noen ord han ene sa til meg, du skal kose deg med hesten din, dra på turer når du har lyst, den blir ikke dårligere av å stå en dag eller 2.
I begynnelsen bør jeg nok følge rådet jeg fikk om å ri på tur med andre slik at hesten blir vant til området rundt her.
Det betyr igjen at jeg må møte andre mennesker noe jeg ikke gleder meg like mye til, men selvfølgelig så er det noen som er veldig hyggelige å ri sammen med så det ordner seg nok.
Jeg kjenner på angsten for å møte verden igjen, men jeg får prøve og ta et skritt om gangen.
Hver eneste reise begynner med et første skritt, og det er mange veier og reiser å ta i livet.
Denne gangen har jeg tatt en annen vei enn det jeg trodde bare for en måned siden, og ja det kjennes veldig skremmende.