En lang helg med mye ambivalens

.Det har/er vært en lang helg, med mye ambivalens i forhold til dette med hest.
Fornuften min sier ja, jeg trenger noe positivt i hverdagen, jeg trenger noe å gå til.
Etter jeg mistet hesten min i september så har jeg stort sett ikke vært utenfor døra.
Det jeg er redd for er at han ikke er trafikksikker, ikke går gjennom en veterinærkontroll osv.
De tankene er vel kanskje for å dempe mine egne forventinger eller håp.
Denne gangen vet jeg litt mer om hva jeg går til, vet mer hva jeg skal se etter osv, jeg kan litt mer om hest enn jeg gjorde for snart 5 år siden
Jeg vet det vil bli frustrasjon, glede, latter og tårer, men også mestringsfølelse noe han faktisk ga meg på den første prøveturen.
Det føles ut som en evighet til i morgen hvor jeg skal prøve han den siste gangen.