For snart 3 uker siden sendte jeg en mail om tilbakemelding til sykehuset, hvordan jeg opplevde å bli møtt.
Jeg har ikke hørt et ord fra de.
I nesten alle andre bransjer får en ofte et svar om at de har mottatt brev og vil se på saken.
Det gjelder ikke psykisk helsevesen i min region.
Hva er de redde for? eller ser de det som et symptom på min lidelse?
I min verden så er det slik at "kritikk" fører til endring eller refleksjon over egen handlemåte.
Jeg opplever ikke dette i psykisk helsevesen. Det jeg opplever der er ofte vi vet best, vi bestemmer, eller slik er reglene.
Det virker på meg som det er liten refleksjon i psykisk helsevesen
I mitt naive hode så vil jeg tro at ved å høre på pasientene så hadde kanskje mange såkalte svingdørspasienter ikke vært svingdørspasienter, men det er i mitt naive hode.
Det er de som går med skoene på som vet hvor de gnager, og noen ganger og kanskje ganske ofte sitter pasienten med svaret på hva som kan hjelpe.
Det skal ganske sterke ting til for at de hører eller tror på deg angående behandling.
Jeg har et godt eksempel på det.
Det har seg slik at jeg er ganske sensitiv mot de fleste medisiner, eller reager atypisk.
Jeg prøvde å si i fra flere ganger, men ble ikke hørt.
En gang så fikk jeg et medikament som ga meg allergisk sjokk.
Det måtte altså et allergisk sjokk med alt hva det medførte før de begynte å høre på meg angående medisiner.
Nei jeg er ikke overasket over at jeg ikke har hørt noe fra divisjon psykisk helsevesen, for de vet jo best, eller?
Psykisk helsevesen på sitt verste vet best, selv om det finnes unntak.
SvarSlettJa det finnes unntak, men det er ofte fra de som jobber nærmest pasienten, og de blir ofte ikke hørt.
SvarSlettDet er ikke alt de tåler å høre hvertfall. Og når det er kritikk, så er det jo lettest å bare skyfle det langt vekk. Men kan jo alltids håpe at det fortsatt er en mulighet der da, at det faktisk blir tatt tak i..
SvarSlettJa en kan jo håpe, men systemer og regler kommer foran pasienter på dette sykehuset, desverre
SvarSlett