Å snu en "negativ" opplevelse til noe positivt

Akkurat det er ikke jeg så veldig flink til, men i går klarte jeg det.
Denne helgen er det rideundervisning, heldigvis enetimer.
Kvikur og jeg endret banen og han gikk som en konge på første del, men så kom det vi ikke kan temporegulering i tølt, Kvikur har bare et gir der og det er hurtigtølt, og jeg vil ha arbeidstølt, så en kan si at hesten min og jeg ikke er helt enig på det punktet.
Kvikur har og kommer fortsatt til å være en turhest,men der han kommer fra så gikk turene i flokk og med mye tempo.
Så fort han får lov til å tølte på en langside så går tempo opp, og jeg klarer ikke å regulere det, og i går så viste han både meg og instruktøren at han kan være en litt ulydig hest.
Jeg tenkte blæ hva vil hun tro om meg som ikke klarer å kontrollere hesten min, for stoppe ville han jo ikke før vi kom til enden av banen.
Heldigvis så er det en fantastisk instruktør, som sier bra dette skal vi jobbe med, og hun synes jeg var flink som prøvde selv om det gikk til helvete flere ganger.
Heldigvis blir jeg ikke redd når sånne ting skjer, for jeg kjenner at hesten ikke vil meg  noe vondt, han går bare inn i det instruktøren kalte turhestsyndromet.
Jeg fikk en del tips og råd på hvordan jeg skal jobbe på banen med dette, og det er ting som er helt logisk.
Jeg spurte også om en ting som kanskje ville virke dumt, men hun synes det var lurt og tenke slik.
Hadde dette vært en annen type instruktør så hadde jeg aldri entret en bane igjen, men hun får deg til å føle mestring på ting som også går galt.
Hun sa det er sånne timer som dette som er morsomme, fordi alle 3 må tenke, hun, hesten og ikke minst rytter.
Øyeblikket av lykke i går var at hesten ble igjen i utestallen etter å ha spist opp eple og gulerøttene,for mer kos, før har han alltid gått ut til kompisene sine med en gang han er ferdig med å spise opp godsakene.