Første tur alene siden fallet

I dag hadde jeg min første tur alene igjen etter fallet som medførte noen knekte ribbein.
Jeg har knekt noen koder på hesten min siden jeg var på kurs, så det var morsomt å ri på tur.
I dag ble det ikke bare en skrittetur, men vi var innom tølt og trav også.
En hest er jo et fluktdyr og kan skvette av det mest utrolige, ting som jeg hvertfall ikke legger merker til, men skvetter han så skvetter jeg og lurer på hva i granskogen hva som skjer.
I dag skjedde det 2 ganger, en gang i trav og jeg holdt nesten på og falle av igjen, men det ble med nesten.
Vi er jo fortsatt nye for hverandre, og en av tingene jeg må lære meg er hvordan han skvetter for å lettere å holde meg oppå.
Nå er det jo også vår og det dukker opp hestespisende spøkelser overalt, men med litt overtalelse så går han forbi selv om han først må rygge litt.
Det er en stor forskjell fra min gamle hest, var han sikker på at det var livsfarlig så måtte jeg som regel gå av og leie han forbi.
Kvikur tenker litt anderledes rygger litt, prøver og teste meg ut ved å rygge for så og gå forbi ved litt hjelp fra sjenkler
Jeg vet ikke helt hvordan jeg skulle klart meg uten den hesten i disse dagene hvor ting er veldig tøffe.
Han gir meg ro, glede og ikke minst det skumle ordet mestring, og det trenger jeg nå.