Det er 1 år siden jeg startet og blogge.
Det har vært et merkelig år, til tider veldig tøft, det har vært et år med tap av både hest, vennskap og tillit.
Jeg ser at jeg setter hesten først, og det er vel en grunn til det, jeg har alltid stolt mer på dyr enn på mennesker.
Det har også vært et år fylt med venting, venting på et svar og kanskje en unnskyldning fra barnevernet i kommunen som ikke gjorde jobben sin godt nok.
Nei jeg skal ikke bare svartmale barnevernet for hadde det ikke vært for de så hadde jeg nok ikke overlevd barndommen.
Noen ganger eller ganske ofte så skulle jeg ønske at jeg ikke hadde overlevd, for det er det jeg gjør overlever, og det er stor forskjell på det og å leve.
Var 10 år på barnehjem bare jævlig? ja stort sett så var det det. Det var et unntak, dama i vaskekjelleren, når hun var der så var det det lyseste og det beste rommet å være i.
Det var riktignok forbudt å forstyrre henne, men hun lot seg villig forstyrre. Hun lyttet, trøstet så godt hun kunne,når verden ble for tøff for et lite barn.
Ellers var vaskekjelleren et sted jeg var livredd, for det var et av stedene man ble satt alene i mørket hvis man ikke hadde vært snill.
Siden jeg bodde på et kristent barnehjem så lurte jeg på hvorfor Gud eller Jesus ikke var tilstede.
Jeg husker en episode hvor jeg ble fortalt at de passet bare på de snille barna, og da var jo jeg utelukket.
Jeg tror fortsatt ikke på kristendommen, men jeg tror faktisk på det gode i mennesker og vil helst tro at det ikke finnes onde mennesker, men det finnes dessverre onde mennesker og jeg har møtt min del av de.
Uansett hva jeg gjorde så ble jeg aldri snill nok, eller bra nok, og det sitter fortsatt i.
Jeg følte meg aldri bra nok og vil nok kanskje aldri føle meg bra nok.
Bloggen har blitt et fristed,hvor jeg kan skrive ned tanker og følelser.
Jeg skriver ikke om alt i bloggen, for noen ting har jeg ikke ordene for, og jeg er vel ikke klar til å face det ennå.
En annen ting er at jeg tror vel ikke det er lurt og utlevere meg helt i den store cyberverden, så jeg holder igjen også her.
Gratulerer med blogg-jubileum.
SvarSlettBlogg er på godt og vondt, og veien blir til mens man går.
Takk ja det er på godt og vondt.
SlettYay, hurra for 1 års dagen.
SvarSlettDet er viktig å ha grenser for seg selv, alt skal ikke deles med andre. Men det er jo godt å ha en plass man kan blåse ut litt også, og så lenge du beskytter deg selv ved å være anonym, så er det jo ingen som vet hvem du er.
Takk, grenser er viktige, og det er vel en grunn til at jeg ikke skriver noe om familien min.
SvarSlett