Redd

Nå om dagen så er det akkurat det ordet som beskriver meg best, men det er ingen som ser det.
Nå jeg er ute er maska på.
Jeg teller dager og vet at det nå nærmer seg en avgjørelse.
Det er 2 scenarier jeg ser for meg hvis jeg får den unnskyldningen, den ene er sinne, sorg, og den andre er lettelse kanskje.
Samtidig er det skummelt for jeg er ikke akkurat helt skrudd sammen som alle andre.
Men du blir kanskje skrudd sammen litt feil når du i ditt hele barnr og ungdomsår har vært underlagt andre som ikke så.
Psykologen sa til meg at jeg var vanskelig å lese, han skulle bare visst hvor mye krefter det tar og sitte der og prate om ting jeg ikke har tro på, og i tillegg ha på steinmaska..
Jeg har brukt 2 år på å skrive den søknaden og det kostet meg mye og jeg vet ikke om det koster meg livet, det holdt på og gjøre det hvertfall.
I morgen skal jeg på ridetur med en jeg ikke har ridd på tur med før, men hun spurte og jeg tenkte skitt au.Hun tok og red Kvikur for meg mens jeg var skada.
Alle vet at jeg ikke er verdens beste rytter, jeg kaller meg selv nybegynner, forhåpentligvis blir det er friminutt, og nå trenger jeg alle de friminuttene jeg kan få
I dag er det 10 dager til saken skal opp, det blir 10 lange dager pluss noen til for å vente på et svar.
Det er synd at psykisk helsevesen ikke kan ta inn mennesker før de har tatt alvorlige OD eller truer med å gjøre det.
Nå er ikke jeg den som truer med det, jeg bare gjør det etter nøye overveielse og med et mål i sikte og det er å slippe å overleve for å leve er ganske vanskelig nå men jeg klarer vel noen dager til.