Etter og ha åpnet brevet så er mange års kamp på en måte over.
Naive meg trodde kanskje at det var veien til et helere meg, så det er tøft og innse at den hjelpen jeg trenger er utilgjengelig.
Jeg trenger noe mer, et pauserom mellom kampene, men sånne pauserom finnes ikke.
Jeg spurte om det i 2009 og ble så kraftig avist og som sagt mange ganger før så er det nye systemet med fødselsdato viktigere enn pasientene.
Jeg føler på en måte at jeg ha kjempet en forgjeves kamp og innerst inne så visste jeg vel at den var forgjeves.
Så det som skjer at jeg dytter dette langt bort jeg orker ikke å forholde meg til det.
Jeg har bestemt meg for og ha den beste sommeren i mitt liv før jeg takker pent for meg.
Så det jeg trodde og kanskje håpet på var igjen en blindvei som så mange ganger før.
Jeg må være utrolig dum som trodde at jeg fortjente å få hjelp, men nå vet jeg bedre.
Det blir nok ikke så mange blogginnlegg framover, jeg opprettet i grunnen denne bloggen for å kunne komme meg gjennom ventetiden.
Det er vel mange som vil tro at nå er alt bare bra, jeg fikk oppreisningen så går vel livet videre.
En positiv ting er at jeg nå slipper angsten for postkassa, og det er jo bra.
Nå skal jeg gjemme dette godt vekk, noe jeg var god på før, håper jeg finner igjen de ferdighetene før jeg drar til fjells.
Jeg har time hos psykologen i morgen, antageligvis den siste for hva er vitsen, jeg trenger noe mer som ikke finnes og jeg orker ikke å kjempe for det.
Brevet skulle egentlig åpnes der, men som sagt føltes det feil, og det føles feil og kaste bort hans og min tid med kvasibehandling.
Hei Løvetann.
SvarSlettNå er det kaos. Du har kjempet så hardt og ventet så lenge. Gruet deg så enormt. Du fikk medhold. Det betyr at de erkjenner at du ble veldig dårlig behandlet. Som du sier, penger endrer ikke noe på det som skjedde. Men de er ikke horepenger. Du er ikke og har aldri vært hore. Et slikt ord fra en far til en datter sier veldig mye om en far. Ingen ting om datteren! (Jeg kommenterer visst forrige innlegget ditt også her.)
Du fortjener hjelp. At du ikke får det, betyr ikke at du ikke fortjener det. Det betyr at han/ de som bestemmer er komplett ubrukelige i jobben sin. De skjønner rett og slett ikke noe særlig. Du fortjener alt det beste. :)
Jeg håper at du drøyer en stund med å ta bestemmelser om å avslutte med psykologen og hva du skal gjøre med pengene. La ting synke inn litt mer. For din skyld. Ting kan endre seg. Alltid.
Jeg ønsker deg alt det beste du kan tenke deg å ønske deg. :)
Takk for ordene dine, jeg er tom nå, og det er vel kanskje et bevisst valg, og ikke kjenne på noen ting.
Slett