Endelig på hesteryggen igjen

I dag kom jeg meg ut og opp på ryggen til hesten igjen, nesten 4 uker har det gått siden jeg datt av og brakk noen ribbein.
Det ble riktignok baneridning, og jeg var så heldig at en på stallen instruerte meg. Jeg er ikke glad i å ri på banen, men jeg ser nødvendigheten i det.
Det var godt med 1 time uten alt for mye tankekjør, selv om jeg føler meg dum og liten fordi jeg kan for lite.
De fleste som har hester her har holdt på med hest siden de var jentunger, jeg har kun holdt på i 6 år.
Jeg trodde kanskje at jeg ville være litt redd etter fallet, men det var jeg ikke, selv om vi ikke alltid var enige om hva vi skulle holde på med.
Uansett så fikk vi avsluttet positivt og skrittet ut på lange tøyler.
Et lite øyeblikk av lykke var når jeg la tøylene på halsen hans og gikk og han fulgte etter og stoppet når jeg gjorde det.
Siden det nå begynner å bli bart og ikke fare for å dette så gikk jeg meg en tur på 40 minutter, det var godt å kunne ta i bruk den mestring-strategien igjen.