Andre skremmende opplevelser innen for psykiatrien

Det jobber forskjellige typer mennesker på en slik post, noen er genuint opptatt av å gjøre en god jobb og ikke minst være der for pasienten.
Noen er der for å få en god lønn og for å snakke med kollegaene sine, og noen er der kun for å heve lønn.
De værste er de som er ute etter andrelaninkicket, som provoserer pasienten slik at de blir fortvila og kanskje går til angrep på møbler og i værste feil personal eller medpasienter
Da får jo den type personalet det kicket ved å utløse alaremer og beltelegge pasienten.
Nå er jeg ikke totalt mot beltelegging, for noen ganger er det faktisk nødvendig ifht enkelte pasienter, men å provosere fram beltelegginger er vondt til å være vitne til.
Det og bli trua med belter fordi en slenger litt med leppa til en drittsekk av et personal, hva gjør det med deg, jeg ble bare redd og krøp under dyna.
Dette var på den avdelingen som faktisk hadde en ganske god kultur, men drittsekker finnes det overalt.
Jeg husker jeg sa i fra om dette personalet og svaret jeg fikk hørtes ingen sted hjemme.
"Det er fortiden din som spiller deg et puss"
Jeg husker jeg svarte at en god kollega er ikke alltid en god miljøterapeut, og husk på hvor lytt det er mellom rommene så vi høre hva som blir sagt når personalet hever stemmen på et annet rom
Det å bli trua med full kroppsvistering av en mann hvis jeg overhodet tenkte på å skade meg, skjedde på en annen avdeling. Jeg klarte å snakke meg ut dagen etter.
En annen avdeling har røyrestriksjoner jeg holdt på å få sjokk 1 røyk i timen det var det de fikk.
På denne avdelingen ble jeg akuttinnlagt etter en OD.
Jeg spurte om jeg kunne få en tannbørste, fikk ingen respons så jeg spurte om det gikk for faen an å få en tannbørste.
Svaret var nei siden jeg ikke kunne spørre pent så fikk jeg fint klare meg uten tannbørste, jeg klarte å snakke meg ut av denne avdelingen også
Jeg har vært innom 4 avdelinger på dette sykehuset, 3 av de avdelingene er personale som aldri burde ha jobba der. Det fantes sikkert flinke folk der også, men jeg turte ikke å være der.
Disse episodene er grunnen til min skepsis til det psykiske helsevesenet, og hovedgrunnen til at jeg takket nei til opphold på en ukjent avdeling.
Jeg har ikke skrevet om alle krenkelsene, for det nytter ikke, det som er poenget er at summen av alle krenkelsene fra psykisk helsevesen har gjort at jeg ikke lenger er villig til å gi de noen sjans.
Som jeg har skrevet før, jeg NEKTER og la meg bli KRENKET igjen