Det hender jeg ser på statistikken på bloggen, og jeg ser at jeg har noen som leser.
Men hvem er det egentlig?
Det er visst noen faste lesere, og noen legger igjen et spor.
Jeg leser også noen blogger fast, men legger sjelden igjen spor etter meg.
Hvorfor skriver jeg ikke en kommentar i andres blogger? tja grunnen er vel noen ganger at en ikke vet hva man skal si. Andre ganger er det vel selvtilliten som svikter, hvem vil høre fra en negativ og ikke minst "gal"voksen dame
Hvis noen får noe ut av å lese så er jo det bra. Selv leser jeg andres blogger for å få håp om at det finnes hjelp der ute et sted, selv om jeg akkurat nå tviler på at det gjelder meg.
Det finnes noen behandlere der ute som ikke liker at pasienten skriver blogg, mens andre igjen bryr seg svært lite.
Det har vel kanskje med at vi som skriver har hver vår agenda for å skrive. Jeg leser blogger som kan "gi" meg noe.
Jeg skulle ønske at jeg hadde noe positivt å skrive om, og ikke bare alt det negative som jeg føler jeg skriver om nå.
Jeg leser og følger med. Som du skriver kan det være vrient å legge igjen kommentarer. Kjenner ofte på det. Hva søren skal jeg skrive, liksom? Sender deg noen gode klemmer her over nette. :)
SvarSlettTakk for klemmer, og nei det er ikke like lett å legge igjen kommentarer.
SvarSlettJeg selv er ofte redd for å såre eller skrive noe som kan såre andre
Det er ikke alltid man vet hva man skal svare, kommer liksom litt an på hva som skrives også kanskje.. Jeg merker hvertfall at jeg har droppet å lese og legge igjen kommentarer i flere av bloggene jeg følger, nettopp fordi det kun blir enveis. Da mister jeg også litt av iveren etter å lese hos andre..
SvarSlettJeg kjenner igjen den, men hos noen er det slik at jeg ikke vet hva jeg skal skrive, for jeg er redd det blir feil.
SvarSlettDet er heller ikke bestandig man kan kjenne seg igjen i et blogginnlegg, og da føler jeg det hvertfall feil å skrive noe.