I går tok jeg en sjanse, jeg sendte en forespørsel på en hest, kjempeskummelt.
Er det riktig av meg og tenke på hest nå som jeg er i så fårlig form, tja jeg vet ikke.
Det jeg vet er at jeg må få dette til og snu på en eller annen måte.
Jeg sier at jeg vil DØ, men det jeg egentlig vil er å kunne leve og da ikke bare overleve.
Slik jeg har det nå så er ønsket mitt reelt for livet mitt er ikke noe liv.
Det å tilbringe alt fra 10-20 timer i døgnet i "rommet" mitt er ikke noe liv, og det livet vil jeg IKKE ha, da vil jeg heller dø.
Jeg har alltid vært en som er veldig glad i dyr, og drømte om ridning og hest fra jeg så min første hest.
Den drømmen gjorde jeg til virklighet som godt voksen dame. Jeg begynte først med ridetimer, prøvde et ridekurs, men det var ikke noe for meg, ikke med min dårlige selvtillit.
Jeg husker jeg tok mot til meg og skrev et brev til en som har islandshester og spurte om hun visste om noen som ga privat timer.
Jeg fikk svar og et navn, og der begynte min hestehistorie, jeg var åpen om at jeg slet psykisk og at noen ting kunne trigge.
Jeg ble etter hvert forrytter for denne ridelæreren og var det en stund før jeg kjøpte min egen hest, som jeg bare fikk ha i 4 år før jeg måtte gå til det tunge skrittet og avlive han pga forkalkninger i begge knær.
Jeg får bare se hva som skjer, det er ikke sikkert det er hesten for meg, men jeg har tatt en sjanse, og kanskje et lite skritt ut i den virkelige verden igjen.
Jeg trenger noen jeg kan stole 100% på, og de eneste jeg stoler på er dyr, fordi tar deg som du er uansett, hvertfall så lenge du er rettferdig og behandler de med respekt.
Det jeg ønsker er jo og ha et OK liv, uten alt for mange mareritt, penger og ting er ikke så viktige.
Jeg vil egentlig bare leve her og nå, kjenne lukta av hest, kjenne vinden i ansiktet, kjenne den stille gleden ved å være ute i naturen.
Akkurat nå har jeg ingen av disse tingene, men jeg tar en sjanse og kanskje et valg.
Jeg har snakket med hun som eier hesten, og hvis hennes beskrivelse av den er riktig og kjemien er der mellom meg og hesten, så kanskje jeg igjen tør å ta sjansen på å prøve igjen
Trist og godt på samme tid kjenner jeg, når jeg leser det du skriver.
SvarSlettTrist, fordi jeg skjønner du sliter kraftig, men du holder på å ta et valg, som kan være en mulig løsning for deg.
Jeg kan ikke si, om dette er en god eller dårlig løsning for deg akkurat nå, men jeg har tro på, at når man er inne i et mørke, som er svært, så kan det være rett å ta noen sjanser, som kan gi en reell hjelp, og dyr er utrolige, er min erfaring.
Ønsker deg alt godt.
Klem fra Bibbi
Takk for gode ord, nei hva som er riktig og galt her vet vel ingen og de som vet vet vel egentlig ingenting.
SvarSlettDet jeg vet er at det og skifte fokus utover kan hjelpe, og hest har jeg hatt glede og nytte av før.
Krysser fingrene for at dette blir noe av, sånn at du får positive innspill i hverdagen igjen :)
SvarSlettTusen takk, jeg trenger noe positivt og litt sunt nå.
SvarSlettJeg innbiller meg at det er sunt med hest, både fysisk og psykisk.
Jeg må ut, bruke kroppen, se verden igjen noe jeg ikke har gjort siden 23/9