Jeg har problemer med tillit, jeg kan stole på mennesker, men ikke 100% det tør jeg ikke.
Relasjonsproblemer eller realsjonstraumer kalles det visst.
Grunnen til disse problemene vet jeg vel.
Omsorgssvikt, 10 år på barnehjem kastet ut av et fosterhjem diverse andre plasseringer osv.
Det gjør noe med deg.
Det påvirker mellommennskelige forhold som ekteskap, vennskap, tillit til behandler osv.
Jeg har skjønt at det er vanskelig for andre å skjønne at jeg ikke klarer å stole på noen 100% selv om jeg har kjent de i mange år.
Det skal så utrolig lite til for å bryte eller svekke tilliten.
En annen ting som er vanskelig er at noen tror at dette med å stole på noen gjelder alle andre men ikke dem.
Det er desverre slik at for meg så gjelder det alle, jeg er ikke i stand til å stole 100% på noen, desverre.
Jeg kan stole mer eller mindre på noen, men aldri 100% og jeg kommer nok aldri til å kunne det.
Du beskriver godt baksidens medalje, ang relasjonstraumer.
SvarSlettJa desverre så er det slik for meg, og det har kostet meg vennskap.
SvarSlettMan kan aldri vite om man kan stole på noen 100%, men sånt må man kanskje ta en sjanse på. Jeg kan godt forstå at du har vanskeligheter med dette pga din fortid. Jeg kan til dels kjenne meg igjen i det du skriver, men jeg er nok samtidig litt naiv og kan gi for mye av meg selv. Jeg har blitt litt flinkere til å sette grenser de siste årene, men likevel kan det til tider være vanskelig å fortelle ting, nettopp fordi jeg aldri vet om det jeg sier lekker ut eller ei.
SvarSlettJeg tør bare ikke å ta sjansen desverre, jeg skulle ønske jeg turte.
SvarSlettDet er bra du har blitt flinkere til å sette grenser, men samtidig så er det viktig(tror jeg) å stole på noen.