"Vanskelige pasienter"

Ja hva er vanskelige pasienter?
Er det de som skader seg selv? skader andre? stiller krav? vet hva som virker?
Jeg er en vanskelig pasient, og enda vanskeligere har jeg blitt siden jeg vet hva som fungerer og ikke fungerer. I tillegg til det så nekter jeg å la meg krenke på nytt.
Siden jeg ikke lenger blør så er jo alt så bra, og de har så stor tro på meg. Det er som å få et stort knyttneveslag i ansiktet igjen, og jeg har fått mine tidligere.
Jeg har skrevet et innlegg som jeg kalte blod eller ord.
Nå har jeg ingen ord og jeg blør ikke heller så da er alt bare bra er det ikke.
Da er jeg vel såkalt "stabil" for jeg blør ikke, men jeg snakker ikke heller, kanskje det er det at jeg ikke snakker som gjør meg såkalt stabil?
Eller er saken den at jeg igjen har blitt usynlig.
Hvorfor skader mennesker seg?
Det er like mange grunner som det er mennesker som gjør det. Uansett grunn så viser det at de har det så vondt at det er den eneste måten å vise smerten sin på.
Noen har opplevd noe grusomt som de ikke får lov til av den indre verden de lever i til og si noe om hva som skjedde, og sier de noe så blir de straffet med sår.
Blør du så er du emosjonelt ustabil og skal behandles på en spesiell måte.
Hvorfor blir en person emosjonelt ustabil????????? Jeg synes dette er et spørsmål de som jobber i psykisk helsevesen bør spørre seg selv om.
Når fagfolk bruker diagnoser så setter de pasienter i en bås og glemmer at denne personen har en historie som kanskje er så vond og til tider så farlig å leve med at den ikke har noe annet valg enn å blø for og overleve.
Det kommer stadig opp saker i media om barnevernets grove svikt og hvorfor svikter de?
En av grunnene tror jeg er at de er mennesker og kan ikke klare å ta innover seg at voksne mennesker kan gjøre et annet mennesker og da spesielt barn noe så vondt.
Det er ikke så ille gæli sa en til meg for mange år siden, de sier det samme i dag til andre barn og ungdommer.
Psykisk helsevern sier det samme bare med andre ord, du får en diagnose som forklarer hvorfor du blør
Hadde barn og ungdom blitt hørt når de sa i fra så hadde de kanskje ikke behøvd å straffe seg selv eller gråte med blod.
Så da blir det vanskelige pasienter som ikke har godt av innleggelser, som ikke har godt av oppmerksomhet.
Hvis mange pasienter hadde fått oppmerksomhet og omsorg så hadde de kanskje ikke snakket eller grått med blod, kanskje det hadde holdt med ord.
Nei jeg har ikke blødd på over et år, men den indre selvskadingen/selvmobbingen er der hele tiden, og jeg vet fortsatt ikke hva som er værst