De som følger bloggen har sikkert fått med seg at jeg ser etter ny hest, og at jeg har prøvd en.
Jeg prøvde han igjen i dag, og kjemien er der, jeg skal prøve han igjen på mandag men da i trafikken.
Hvis han oppfører seg like bra som i dag så blir det kanskje et kjøp.
Spørsmålet mitt er selvfølgelig fortjener jeg ny hest?, er det lurt? osv, osv
I følge noen på innsiden så fortjente jeg all faenskapen som ble gjort mot meg som barn og ungdom, jeg kan bare skylde meg selv.
Fornuftige meg vet at det ikke er sant, men det hjelper ikke når følelsene ikke er enige.
Det kommer hele tiden hvisomattedersomatte setning hadde jeg gjort ting anderledes så hadde ikke ting skjedd.
Når jeg er i en dårlig periode så er det vanskeligere å gjøre ting som er bra for meg.
Ofte føles det egoistisk,slik som sommeren i fjor hvor jeg dro til fjells og var borte i 3 måneder.
Jeg hadde den beste sommeren i mitt liv, med angst som var til å leve med, hvor stemmene på innsiden nesten bare var som en hvisking mot det sedvanlige "brølet"
Jeg sitter på en måte igjen med at når jeg hadde det så bra i fjor sommer, så fortjente jeg det ikke og derfor skjedde alt det andre.
Det føltes som jeg ble straffet fordi jeg hadde hatt det BRA.
Sånne som meg fortjener ikke å ha det bra, hvertfall ikke i følge den sinte på innsiden.
Skal jeg trosse den sinte og gå for det som er bra for meg, eller skal jeg bare gi opp?
Jeg har fortsatt ikke svaret på det, og jeg vet ikke om jeg fortjener og ha det bra.
Hadde noen andre spurt meg om dette og det hadde handlet om et annet menneske så hadde jeg selvfølgelig sagt at hun fortjener det, men jeg klarer ikke helt og se at det gjelder meg.
Det høres ut, som du er i et langt dilemma med deg selv, men at den strenge delen lot seg overstyre da du var 3 måneder til fjells, noe som høres veldig godt ut.
SvarSlettKanskje overstyres den strenge stemmen i det øyeblikket hesten er der?
Egen erfaring når det gjelder angst er, at er det noe jeg liker å gjøre svært godt, da er jeg nærmest angstfri, og fokuset er helt anderledes.
Krysser fingre for at den strenge kan la seg overstyre, og at den heldige hesten vil få komme til deg, som har en genuin interresse for den.
Klem.
Takk for kommentar, og ja det er et dilemma, eller en evig kamp.
SvarSlettDet og endre fokus og da spesielt i positiv retning kan få angstnivået ned til et tålbart nivå.
Jeg også håper at jeg kan overstyre den sinte delen i meg som mener jeg ikke fortjener noe.
Jeg kan rope til deg, gjennom nettet, at du fortjener det. Være en motstemme -
SvarSlettMen jeg skjønner dilemmaet, på mitt vis gjenkjenner jeg det.
Takk jeg trenger noen motstemmer, selv om fornuftige meg skjønner og vet at jeg fortjener like mye som alle andre.
SvarSlettProblemet er at jeg ikke alltid er på "lag" med den fornuftige.
Men jeg vil fortsette å prøve fordi jeg vet at det er bra for "alle" i meg.
Jeg heier på deg.
SlettKlart du fortjener det, og dessuten gir det deg noe godt i hverdagen, et friskt pust. Jeg håper hesten oppfører seg fint i trafikken, og at du går for et kjøp :) Kanskje kan du stikke til fjells igjen? Få et avbrekk og faktisk nyte det livet ga deg der i sommer.
SvarSlettTusen takk laipai, jeg også håper at han oppfører seg i trafikken.
SvarSlettØnske om fjelltur igjen er sterk.