Ja det er det store spørsmålet mitt om dagen, for timene går og jeg er ikke tilstede i det hele tatt.
Jeg vet ikke om jeg er i "rommet" mitt eller om jeg faktisk har sovet. Jeg vet at jeg kan gå i rommet både bevisst og ubevisst.
Slik det er nå så er det vel begge deler.
Hva er nå dette "rommet" jeg hele tiden skriver om?
Det er et sted inni meg, hvor ingen andre kommer inn, jeg kan tilsynelatende være våken, men er ikke tilstede.
Jeg kan se ut som jeg sover, men sover ikke, for jeg kan noen ganger høre at noen prøver å snakke til meg.
Jeg kan da si at jeg er her, uten å være "her" bare for at verden skal gå bort igjen.
Siden hesten min døde 23/9 har jeg vært mer eller mindre i rommet. Jeg har ingen grunn til å gå ut i verden.
Han var den som fikk meg her og nå, han var den som fikk meg til å kjenne på frustrasjon, glede og sorg.
Jeg kunne gå ut og hente han, være stressa som bare det, og si til han at han måtte være terapihest. Det rare var at de dagene jeg sa det, så oppførte han seg som den engelen.
Han hadde sine dager hvor verden var skummel, hvor det lurte hestespisende spøkelser under hver bro og bak hver sving.
Vi hadde heldigvis ikke disse dagene samtidig, hadde jeg en angstfull dag, så var han den sterke og motsatt.
Det tok tid før vi ble et team, men når vi ble det så stolte vi på hverandre på gode og dårlige dager.
Det går mot lysere dager og savnet etter han er stort, jeg savner særegenhetene hans, og ikke minst jeg savner roen hans, for han tok aldri over mitt indre stress.
Jeg var bestandig roligere når jeg var ferdig med å ri enn når jeg red ut, han fikk meg til å være her og nå.
Nå er jeg stort sett i rommet, og det er ikke noe liv.
Så trist å høre om hesten din som døde i september.
SvarSlettJeg føler med deg.
Hos meg er det en katt, som gjør noe av det samme for meg, som hesten din gjorde for deg.
Skaffet den gjennom Dyrebeskyttelsen for litt over ett år siden, og lite ante jeg da, hvor knyttet jeg skulle bli til dette lille nøstet, som alltid er der, uansett stemning en er i.
Hva katten forstår er ikke godt å si, men den tar stemninger, og har sin egen nydelige personlighet, som er bare dennes. Kanskje du skulle skaffe deg et dyr igjen?
Ønsker deg en god dag.
Bibbi
Det var trist med hesten din.
SvarSlettSelv har jeg fisk. Seks akvarier. Blir ikke helt som en hest, men det er noe å forholde seg til likevel. Noe å drive med som gir mening.
Det var interessant å lese om dissosieringen din. Jeg har folk i min krets som har samme type rom de går inn i. Men det er ofte lett å hente dem tilbake igjen. Noen ganger er det nok å spørre hvor de er hen nå. Da titter de fram et øyeblikk.:)
Ha en fin dag.
Bjørn
Det er noe helt eget ved bånd mellom mennesker og dyr. Det er ofte ubetinget kjærlighet, og de gir ro. Jeg kan godt forstå, uten at jeg helt kan sette meg inn i din situasjon så klart, at tapet er vanskelig for deg.
SvarSlett