Datoen er foreløbig lagt vekk

Datoen hvor jeg hadde bestemt meg for å avslutte livet er foreløbig lagt vekk.
Jeg har jo hele tiden sagt at når jeg setter en dato, så er det for å prøve å finne hjelp, nye veier for å kunne klare å overleve litt til.
Det blir selvfølgelig kaos på innsiden når jeg bryter en avtale på den måten igjen, men det går vel greit denne gangen også.
Jeg har foreløbig ingen sår, men ja det dukker opp tapetkniver, barberblader osv på de mest utenkelige steder.
Når jeg skrev det forrige innlegget mitt var jeg redd for hva andre ville tenke.
Bare tanken redd for å bli frisk, hva slags tanke er det? det er jo det jeg virkelig ønsker å bli det er det vi alle ønsker å bli, men ja det er også skummelt
De som kjenner meg og som har visst at jeg har hatt en dato, er nok lettet vil jeg tro.
Jeg vet ikke helt hva jeg tenker om at datoen er lagt vekk, for jeg er sliten inn til benmargen og det skal svært lite til å blåse meg overende, selv om jeg er overvektig.
Hadde jeg likt å reise til varmere strøk, så hadde jeg kanskje gjort det, men det er ikke helt meg, men en ferie uten tankekjør hadde vært godt.
Et liv uten tankekjør hadde vært enda bedre, og selvfølgelig lurer jeg på om det er mulig.
Etter jeg har vært hos den behandleren en gang så har jeg brukt hesten min som en livbøye.
Jeg har ikke ridd så mye, faktisk ikke i det hele tatt, men jeg har kost med han, og han har opplevd at jeg kan komme inn på beite for å bare snakke med han.
Når jeg har kjent angsten komme så har jeg tenkt på hesten min, hva han gir meg av ro og hans evne til å få meg til å være her og nå.
Jeg gjør den mentale øvelsen som jeg fikk beskjed om, jeg er ikke sikker på om jeg har gjør den riktig, men jeg har prøver
Jeg har lagd meg en plan for neste uke, det er ikke de store tingene, men de skal kunne være oppnåelige.
Det er viktige når en setter opp mål at de er mulige å gjennomføre, hvis ikke så drar man seg selv ned i faenskapen gang på gang.
I dag ble jeg spurt om jeg ville være med på ridetur i morgen(som nå er i dag), det blir en lengre tur med kaffe og matpakke i salvesker.
Jeg har en drøm, og det er å bruke hester og kanskje hunder til meningsfull fritid for mennesker som sliter psykisk.
Akkurat her hvor jeg bor er nok ikke det mulig, det er for mange besserwissere her som kan ødelegge mer enn de kanskje selv er klar over.
I tillegg så er det såpass stort her at det kan også få mennesker med såre sjeler til å bli redde.
Det er vel en drøm som er uoppnåelig så det forblir nok bare en drøm, for her jeg bor så har jeg ikke mulighet til det, men det er lov og drømme.