Undring

Jeg vet ikke helt hva som skjer med meg om dagen, men det som skjer er ikke negativt.
Disse månedene som ligger framover nå er de jeg pleier å kalle helvetesmåneder.
Alt som startet startet egentlig på denne tiden og utover, og jeg har pleid å grue meg til høsten.
Jeg gruer meg litt nå også, men ikke på samme måte, det er egentlig litt rart etter bare 2 timer hos den mye terapeuten.
Bare i dag har jeg vært på en fin ridetur med 2 andre, den ene har jeg aldri ridd sammen med.
Angstnivået var ganske høyt før jeg gikk ut til hesten min (hadde mest lyst til og si jeg var syk).
Turen gikk bra, selvfølgelig var det noen "vrangtanker", men så klarte jeg å bruke fornuften.
Det er ikke så lett å ri 3 stykker ved siden av hverandre, og da detter man litt ut av samtalen.
I stedet holdt jeg fokus på min egen hest og hva han fikk til, og ble med i samtalen når det var naturlig.
Etter turen så kommer også vrangtankene, men denne gangen så tenkte jeg litt anderledes enn jeg ville gjort før.
Jeg tenkte på den flotte tølten, og ikke minst den herlige galoppen vi hadde hatt, og ikke minst hvor rolig hesten faktisk var med 2 andre hester på tur.
Ja jeg undres på hva som skjer med meg og jeg håper at dette faktisk kan virke.
Uansett så skylder jeg en TAKK til 2 flotte mennesker som tok seg tid å komme opp til meg mens jeg var på fjellet.
De var ikke villig til å gi opp og de har stått på som noen sanne helter for å finne hjelp til meg.
De bar og bære håpet for meg, når det er for tungt for meg å bære, TUSEN TAKK  M-L og L E, for at dere finnes i livet mitt.