Det svinger noe kolossalt fra en fin ridetur på torsdag og til en fredag hvor dagen stort sett ble tilbragt under pleddet i fosterstilling.
Skal jeg høre på den sinte eller skal jeg høre på den bittelille delen som tror at det kan finnes hjelp der ute.
Skal jeg bruke penger på noe jeg ikke vet om vil hjelpe, 700,- timen er en del penger.
Jeg har pengene jeg fikk jo oppreisning, men for å være helt ærlig så synes jeg at det offentlige burde betale.
Det var nemlig det offentlige barnevernet som var med på og ødelegge meg.
Jeg skal gjerne innrømme at jeg nok ikke hadde overlevd hvis barnevernet ikke hadde grepet inn, men de BURDE ha gjort en bedre jobb.
De burde ikke bare plassert meg på et barnehjem for så å glemme meg til jeg ble et såkalt umulig barn.
Det er mange følelser som vil ut og en del av meg har bare lyst til å rasere absolutt alt jeg eier og har.
Når jeg da i tillegg får en melding på telefonen om at det er bra at jeg er motivert for å få hjelp, da får jeg lyst til å hyle i frustrasjon.
Jeg har nemlig skrevet brev på brev siden 2009 om hva jeg trenger, og siden 2009 har jeg stort sett fått det motsatte av hva jeg trenger
Motivasjonen min er faktisk lavere nå enn den var i 2009, for da trodde jeg at jeg skulle få den hjelpen jeg ba om.
Jeg har bare skjønt at dette menneske kan jeg ikke prate om psykisk uhelse for hun ønsker ikke å forstå,antageligvis fordi det er for vondt.
Når jeg møter dette menneske så føler jeg at jeg må ta på meg maska, ikke vise at jeg kanskje i dagevis har ligget under pleddet, ikke fått dusjet fordi jeg er redd for triggere.
Dette menneske ønsker ikke å vite, og jeg har forståelsen av det, Hun er også redd for å miste meg, men måten hun takler dette gjør at hun mister meg på et annet plan. Sist jeg prøvde og ta livet mitt så fikk jeg kjeft fordi jeg ikke hadde spurt henne om hjelp.
Grunnen til at jeg ikke spurte er jo hennes holdning når jeg sa det var humper i veien.
Problemet er at vi mister hverandre når vi bare skal spille skuespill for hverandre.
I tillegg så kjenner jeg mer og mer på at jeg ikke lenger trives her jeg bor, eneste fordelen jeg har, er at hesten min står på gården og jeg kan bare gå rett ut til han.
Hvor skal jeg flytte og finnes det steder hvor jeg kan bo på samme plass hvor hesten står?
Jeg tviler vel på at jeg finner et leieforhold hvor det er mulig.
Jeg må bare holde ut til torsdag og se hva slags menneske jeg skal møte. Jeg er ganske god på å lese mennesker så selv om første timen kanskje ikke går så bra , så vil han nok få noen sjanser til, men ikke så mange.
Egentlig burde jeg bare reist bort noen dager, men hvor. Det er krav overalt og er det noe jeg ikke tåler nå så er det krav.
Nei jeg får bare pent ta meg sammen litt til så kanskje jeg klarer det litt til. Jeg er jo så sinnssykt god på å ta meg sammen.
Jeg håper på en liten ridetur alene i morgen, ikke en stor en bare en rusletur oss 2 kanskje det kan hjelpe.